Vintergulløye finnes også på friland hos oss. Arten er vanlig i både vill og dyrket vegetasjon i nesten hele landet, både i lavlandet og høyt til fjells. Vintergulløye har ofte etablert seg i frukthager, bærfelt, parker og hager, og de kan fly inn i ettårige åkerkulturer, plasttunneler og veksthus i løpet av vekstsesongen.
Bladlus som favorittrett
Gulløyelarvene foretrekker bladlus og spiser mange ulike arter, bl.a. ferskenbladlus, grønnflekket veksthusbladlus, potetbladlus, salatbladlus, løkbladlus, kålbladlus og liten jordbærbladlus. Hvor mange bladlus de spiser varierer med bladlusart. Eteforsøk i laboratorium har f.eks. vist at de kan spise over 200 potetbladlus, 385 ferskenbladlus og 425 agurkbladlus (ved 21°C) og opptil 790 liten jordbærbladlus (ved 20°C) i løpet av larveperioden. De spiser ca. 80 % av bladlusene når de er i siste larvestadium. De nyklekte gulløyelarvene spiser honningdugg og de minste bladlusnymfene, mens de eldre gulløyelarvene også dreper større bladlusnymfer og voksne bladlus.
Dersom det er lite bladlus å finne kan de angripe omtrent alle smådyr de kommer over og som de klarer å overmanne. De kan f.eks. spise midd, trips, sugere, sikader, mellus, ullskjoldlus og skjoldlus. Gulløyelarver kan også spise egg og unge larver av biller og sommerfugler (bl.a. kålsommerfugler, kålmøll, kålfly og jordfly) og andre nyttedyr. Når det er lite mat kan de bli kannibaler, hvor de store larvene spiser de som er mindre enn seg. Voksne vintergulløyer lever kun på pollen, nektar og honningdugg.
Livssyklus og søkeatferd
Voksne vintergulløyer (fig. 1) overvintrer som voksne på tørre, mørke og skjermede steder, f.eks. i bygningskonstruksjoner, tomme vepsebol og barksprekker på trær. De første voksne individene kommer fram fra overvintringsstedene så snart det blir varmt i været om våren. Kurtise og parring skjer i vegetasjonen i skumringen og utover natten. Eggleggingen starter allerede ett døgn etter parring. Eggene festes til plantene med en lang 4-5 mm stilk (fig. 2). De legges enkeltvis eller i små grupper, særlig i nærheten av bladluskolonier, og klekker etter 3-5 dager. En gulløyehunn kan legge 20 egg per dag og opptil 400-500 egg i løpet av levetiden. Eggene klekker etter 3-5 dager. Larvene begynner straks å jakte på byttedyr. De er svært aktive og raske, og jakter mest om natta. Om dagen gjemmer de seg på mørke og skyggefulle steder i vegetasjonen og holder seg stort sett i ro.
Larvene gjennomsøker plantene etter byttedyr. De angriper ved å gripe tak i byttet med de kraftige kjevene, løfte det opp i været og holde det fast mens de injiserer en fordøyelsesvæske i byttets kropp (fig. 4). Når kroppsinnholdet er løst opp suger gulløyelarven dette i seg. De eldre gulløyelarvene kan overmanne og suge ut byttet på under ett minutt. Utsugde byttedyr blir til innskrumpede hvite hudrester, men de faller som regel av plantene og er vanskelige finne. Når larvene er fullvoksne etter ca. 2 uker spinner de en kuleformet kokong av hvite tråder (ca. 3-4 mm i diameter) og forpupper seg inne i den. Kokongene finnes på plantene, på andre skjermede steder i nærheten eller på bakken.
Etter ca. 2-3 uker klekker den nye generasjonen voksne gulløyer. Utviklingstid og overlevelse varierer med temperatur, luftfuktighet, og type og mengde byttedyr gulløyelarvene spiser. Mengde egg som produseres påvirkes av matinntaket til de voksne gulløyene.
På friland har vintergulløye vanligvis 2 generasjoner. Om høsten trekker de voksne gulløyene av andre generasjon til overvintringsplassene. De går i diapause når daglengden blir kortere enn 10 timer. Diapausen oppheves når daglengden øker igjen og temperaturen stiger over 5°C. I veksthus i produksjon kan vintergulløye ha flere generasjoner per år.
Klima
Vintergulløye er aktive mellom 12 og 35°C. Optimalt klima for overlevelse og reproduksjon er rundt 20°C, 80% relativ luftfuktighet og en daglengde på 15-17 timer. Utviklingen fra egg til voksen tar ca. 25 dager ved 28°C, 35 dager ved 21°C og 70 dager ved 16°C hvis de har fått tilstrekkelig næring av god kvalitet. Ved konstant temperatur under 10°C klarer ikke gulløyene å fullføre livssyklus, men når dagtemperaturen er høy kan gulløyene tåle at det blir helt ned til under 0°C om natta. De tåler ikke lange perioder med over 35°C. Larvene klarer seg godt når det er store variasjoner i temperatur og luftfuktighet.
Et kompleks av syngende insekter
Det har vært en del uklarheter rundt systematikken til vintergulløye. Det viser seg at arten vintergulløye egentlig er et kryptisk artskompleks på minst 21 underarter som det er umulig å se forskjell på. Men de kan til en viss grad skilles vha. DNA-analyse og ved å analysere sangen de lager. De ulike underartene har nemlig utviklet hver sin spesielle duettsang som består av et unikt mønster av vibrasjoner, som de bruker under parringsleken. Vibrasjonsmønsteret på sangen er viktig når gulløyene skal velge make. Individer som har forskjellig vibrasjonsmønster parrer seg ikke med hverandre, og det er noe av årsaken til mangfoldet av underarter i artskomplekset.
Godkjenning av gulløyepreparatene
Masseoppformert vintergulløye har vært brukt i biologisk bekjempelse i Europa siden 1980-tallet, både i veksthus, tunneler og på friland. Kommersielle preparater av vintergulløye ble brukt på dispensasjon i Norge i perioden 1985-1993, men da den norske godkjenningsordningen for nyttedyr ble innført i 2001 ble ikke arten godkjent. Begrunnelsen hadde bakgrunn i den uklare systematikken, hvor konklusjonen var at det bl.a. var risiko for innblanding av fremmede gener fra de innførte gulløyene til våre norske vintergulløye-populasjoner. Det ble søkt om ny godkjenning av et gulløyepreparat for bruk i veksthus og plasttunnel i 2012. Sommeren 2013 samlet Bioforsk inn gulløyer fra ulike distrikt i Norge for å få klarhet i slektskapet mellom innførte og norske gulløyer. DNA-strekkoding viste langt på vei at gulløyene i det aktuelle kommersielle preparatet tilhører det samme kryptiske arts-komplekset som de innsamlede norske individene. Videre vurderte Vitenskapskomiteen for mattrygghet at det er liten risiko for at evt. fremmede gener skal spre seg til norske gulløyer, fordi parring mellom ulike underarter vil hindres av den spesifikke duettsangen. Annen miljørisiko ved omsøkt bruksområde ble også vurdert som akseptabel. På grunnlag av dette godkjente Mattilsynet vintergulløye for bruk til biologisk bekjempelse av bladlus i plantekulturer i veksthus, tunnel og i innendørsbeplantninger.
Bruk i veksthus og tunnel
De godkjente vintergulløye-preparatene inneholder egg i løsvekt eller larver i granulat eller bølgepapp. Gulløye kan brukes mot mange ulike bladlusarter og de er aktive ved lavere temperaturer enn bladlussnyltevepsene Aphidius colemani og A. ervi. De kan derfor brukes når kulturen er angrepet av flere bladlusarter samtidig eller av bladlusarter som bladlus-snyltevepsene ikke parasitterer. De kan også brukes når dyrkingstemperatur er for lav for bladlussnylteveps. Det er vanskelig å få god nok effekt av vintergulløye alene, så de bør brukes sammen med andre nyttedyr.
Gulløyeegg kan brukes både forebyggende og kurativt. Eggene sprøytes eller blåses ut på planter der man forventer bladlusangrep eller på områder med begynnende angrep. Preparater med gulløyelarver gir raskere effekt enn preparater med egg, og brukes ved begynnende angrep. Det bør være noe bladlus i kulturen ved utslipp av larver, men angrepet må ikke være for stort. Hver gulløyelarve trenger mange bladlus for å fullføre livssyklus, og kan forsvinne ut av kulturen eller dø ut dersom de ikke finner nok mat. De bør derfor settes ut i eller rett i nærheten av bladluskoloniene. Gulløyelarvene er ikke så flinke til å klatre opp på plantene igjen hvis de faller ned, så det er viktig å passe på at gulløyelarver og -egg blir værende på plantene etter utsett.
De eldre gulløyelarvene er grådige og kan spise mange bladlus på kort tid. De kan derfor redusere bladlusantallet i etablerte bladluskolonier og på «hot-spots» dersom de slippes ut i store nok mengder. Men de har en tendens til å forlate bladluskolonien før alle bladluene er spist opp, og vil sjelden utrydde bladlusangrepet helt. Det er også vanskelig å etablere en permanent gulløyepopulasjon i kulturen fordi voksne gulløyer har en tendens til å fly ut av veksthuset eller plasttunnelen. Gulløyeegg eller -larver må derfor settes ut gjentatte ganger.
Hva er riktig utslippsmengde?
Bladlusa oppformerer seg fort, så det viktig å få rask effekt av gulløyelarvene. Da må det settes ut mange nok gulløyer. Det er imidlertid stor variasjon i hvilke utslippsmengder som anbefales av importørene, fra 5 larver per m2 per uke inntil angrepet er under kontroll til minst 250 larver per m2 per uke i minst 3 uker. Hvor mange gulløyeegg- og larver som trengs for å slå ned et bladlusangrep avhenger av bladlusart og -artssammensetning, angrepsgrad, hvilke andre nyttedyr som brukes mot bladlusene, om det er alternative byttedyr for gulløye i kulturen, klima, plantenes egenskaper og dyrkingsteknikk. Det er derfor stort behov for å samle erfaringer for å finne riktig utslippsmengde i ulike situasjoner.
Foreløpig kan opptelling av bladlus på de angrepne områdene og informasjon om etekapasiteten hos gulløyelarvene gi en pekepinn på hvor mange gulløyelarver som trengs, for at de skal klare å spise opp bladlusa fort nok. Sjekk størrelsen på gulløyelarvene i preparatet. Jo yngre gulløyelarvene er ved utsett, jo færre bladlus spiser de per dag. Dersom det er mange små larver i preparatet må derfor utslippsmengden være stor. Dersom det er mange store larver i preparatet bør nytt utslipp foretas relativt raskt fordi de store larvene vil slutte å spise og forpuppe seg i løpet av få dager. Men hvis det er lite bladlus bør ikke unge gulløyelarver slippes ut før de fleste larvene fra forrige utslipp har forpuppet seg, ellers vil mange av dem bli spist opp av de større kannibalistiske gulløyelarvene.
Legg til rette for gulløyer på friland
Gulløyene er et viktig nyttedyr mot plantesugere o.a. skadedyr i frukthager. De kan også bidra til å holde populasjonen av skadedyr nede i andre frilandskulturer. Derfor er det viktig å legge til rette for at gulløyene trives. Først og fremst må man unngå å bruke kjemiske plantevernmidler som er skadelige for gulløyer. Samplanting med blomstrende planter kan trekke til seg voksne gulløyer som er på jakt etter nektar og pollen. Vintergulløye er særlig glad i kurvplanter og skjermplanter. Det forskes på bruk av luktstoffer kan lokke til seg voksne vintergulløyer og stimulere dem til egglegging i frukthager. Det er også gjort forsøk på å øke gulløyenes overlevelse i frukthager gjennom vinteren ved lokke gulløyene til halmfylte overvintringskasser av tre som tas inn i desember og lagres tørt og kjølig til våren. Denne metoden har fungert enkelte steder, men resultatene viser stor variasjon fra sted til sted.
I Plantevernleksikonet er det mer informasjon om gulløye, og hvordan den kan brukes i biologisk bekjempelse av bladlus.
Kilder
Günther, M. (2009). Luktstoffer stimulerer egglegging hos gulløye Luktstoffer stimulerer egglegging hos gulløyer Luktstoffer stimulerer egglegging hos gulløyer http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/forside/nyhet?p_document_id=48567
Helyer N, Cattlin ND & Brown KC (2014). Biological Control in Plant Protection. CRC Press. 276 p.
Klingen I, Johansen NS, Hofsvang T (1996). The predation of Chrysoperla carnea (Neurop., Chrysopidae) on eggs and larvae of Mamestra brassicae (Lep., Noctuidae)
Malais MH & Ravensberg WJ (1992). Knowing and recognizing. The biology of greenhouse pests and their natural enemies. Koppert og Reed Business Information.
Røen D, Brandsæter L-O, Birkenes SM, Jaastad G, Nes A (2008). Plantevern og plantehelse i økologisk frukt og bær. Bioforsk FOKUS 3 (7), 87.
VKM (2015). Report from the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) 2014: 07 Risk assessment of the biological control product “Gulløyelarver” with the active organism Chrysoperla carnea. Opinion of the Panel on Plant Protection Products of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety.
