KI og droner mot skadedyr

Hva skal til for å produsere crispisalat uten bruk av kjemiske plantevernmidler? Anette Tollefsrød og Trygve Andreas Kubberød på Vårli Gård og Gartneri i Rygge opplever at dette spørsmålet dukker opp stadig oftere, ikke minst i fra Bama. Samtidig blir det stadig færre effektive sprøytemidler tilgjengelig. Derfor har de satt i gang et prosjekt som involverer nyttedyr, kunstig intelligens (KI) og droner.

Tekst: Dag Eivind Gangås
Hovedbilde: Biobest

Vårli Gård og Gartneri har grønnsaker og korn på friland, og salat og agurk i veksthus. Anette Tollefsrød og Trygve Andreas Kubberød har de siste årene opplevd stadig oftere å få spørsmål fra Bama om de ikke kan levere salat som garantert ikke har vært sprøytet med kjemiske plantevernmidler. Det er lettere sagt enn gjort, for presset fra skadegjørere har ikke blitt mindre med årene, og det kommer stadig vekk nye insekter som gir utfordringer.

Silje Stenstad Nilsen er konsulent i prosjektet. Foto: Askeland Studio

Biologisk AS
I samarbeid med Silje Stenstad Nilsen i Biologisk AS fant de ut at de ville kjøre et prosjekt der de tar i bruk en kombinasjon av nyttedyr og teknologi for å oppdage- og bekjempe skadegjørerne på et tidlig tidspunkt. Dette syntes de som tildeler midler fra Grofondet var så interessant at de spyttet inn midler til prosjektet, som startet rett før jul og skal gå til og med 2026. Årsaken til at prosjektet skal gå over så lang tid er for å sikre at flest mulige av de potensielle skadegjørerne dukker opp i løpet av prosjektet.

Digitale limfeller
-Silje tipset oss om at hun kjente en som hadde utviklet såkalte digitale limfeller for et par år siden, og ordnet det slik at slike kunne bli en del av prosjektet, forteller Trygve.
Digitale limfeller fungerer slik at en ordinær limfelle monteres på et stativ og fotograferes av et kamera. Bildene sendes til leverandøren av utstyret en gang eller to i døgnet, og der blir bildene analysert ved hjelp av KI som er opplært til å gjenkjenne skadegjørere. Så sendes rapporter om eventuelle skadegjørere tilbake til gartneriet slik at de kan sette ut riktig type nyttedyr på et tidlig tidspunkt.  KI fungerer slik at de kan lære av seg selv, og derfor skal de bli bedre og bedre på å gjenkjenne potensielle skadegjørere.
Denne teknologien er altså allerede på plass og i sving.

Droner
Det neste de skal prøve er aktiv bekjempelse ved hjelp av flygende droner. Dette fungerer slik at det monteres opp sensorer med kameraer i veksthuset. De har også infrarøde sensorer slik at de kan «se» i mørke. Hvis disse sensorene/kameraene registrerer et litt større insekt, for eksempel sommerfuglarten gammafly, vil de sende koordinatene der insektet befinner seg til en drone. Dronen står på en basestasjon, og når den mottar et signal fra sensorene vil den fly til de riktige koordinatene og «gå til angrep» med propellene, forhåpentligvis før sommerfuglen får lagt egg i salaten. Dette høres nesten ut som science fiction, men slike droner er allerede under uttesting i en håndfull gartnerier i Nederland.

Nyttedyr
-Nå er det ikke slik at alt av skadegjørere vil registreres av limfeller eller kameraer. For eksempel er bladlus et av de største problemene i salatproduksjonen, og de blir ikke så lett registrert av slike systemer. Derfor må vi fortsatt følge nøye med på godt, gammeldags manuelt vis. Men i stedet for å sprøyte når vi oppdager noe, skal vi som en del av prosjektet teste ut ulike nyttedyr. Blant annet skal vi teste ut gulløyelarver, forteller Trygve.