Espiflöt gartneri på Island har siden 1998 brukt biologisk plantevern som hovedstrategi mot skadedyr i sine 7 000 m² veksthus for snittblomster. Eier Axel Sæland fremhever at denne metoden, selv om den er dyrere, er sunnere for både planter, mennesker og miljøet enn kjemisk plantevern.
Tekst og foto: Annichen Smith Eriksen, rådgiver i NLR SA
Biologisk plantevern krever omfattende kunnskap og kontinuerlig oppfølging. Rutiner som ukentlige bestillinger av nyttedyr og overvåking av skadedyr med limfeller er avgjørende. Metodene skreddersys til hver plantekultur, kombinert med skånsomme plantevernmidler som NeemAzal. Målet er ikke å utrydde skadedyrene, men å holde dem under kontroll for å opprettholde blomsterkvaliteten.
Strategier i praksis
- Roser: Bruk av rovmidd, snylteveps og NeemAzal ukentlig for å bekjempe trips, bladlus og spinnmidd.
- Gerbera: Kombinasjon av gule limfeller og nyttedyr som rovmidd og snylteveps for å kontrollere mellus.
- Krysantemum: NeemAzal brukes de første seks ukene etter planting, etterfulgt av rovmidd mot trips når plantene er større.
- Solidago: Endret dyrkingsteknikk til én høsting per flor for å muliggjøre effektiv sprøyting med NeemAzal.
Konklusjon
Espiflöt viser hvordan biologisk plantevern kan lykkes i snittblomstproduksjon gjennom systematisk arbeid og tilpasning. Erfaringene gir verdifull innsikt for fremtidig bærekraftig veksthusdrift.
Denne teksten er bearbeidet og forkortet av KI (ChatGPT). Les hele saken i papirutgaven av Gartneryrket.
