Siste uken i august var 143 deltagere fra Europa, Canada og USA samlet til en plantevernkonferanse i Brest i Frankrike.
Tekst og foto: Annichen Smith Eriksen, NLR Viken
Fra Norge deltok Annichen Smith Eriksen fra Norsk Landbruksrådgiving og Nina Svae Johansen, NIBIO. Konferansen ble arrangert av IOBC (Organisation for Biological and Integrated Control). Tema for konferansen var nye nyttedyr, nye skadedyr, fòring av nyttedyr for bedre etablering, plantenes forsvarsmekanismer mot skadedyr, ulike faktorer som påvirker effekten av biologisk plantevern som effekt av mikrobiologiske organismer og biostimulanter og klima.
Nina Svae Johansen holdt innlegg fra Norge om ny UV teknologi som et verktøy for bekjempelse av sykdommer og skadedyr i veksthus og plasttuneller. Hun presenterte resultatene fra prosjektet med UV lys mot meldugg og effekt av UV lys på skadedyr og nyttedyr.
Det var over 50 foredrag og over 30 plakater om integrert plantevern. Foredragsholdere var forskere, nyttedyrfirmaer og rådgivere så det var en fin blanding av ny kunnskap og praktiske erfaringer.
Rovmidd mot tomatgallmidd
Tomatgallmidd (Aculops lycopersici) gjør stor skade i tomatproduksjonen. De fleste rovmidd klarer ikke å jobbe på tomatplantene på grunn av at kjertelhårene på bladene.
Forsøk i Belgia og Sveits har vist at rovmidden Pronematus ubiquitus spiser både tomatgallmidd og også meldugg på tomater. Denne rovmidden er så liten at den kan gå mellom kjerhårene på jakt etter tomatgallmidd. Rovmidden kan overleve på pollen. Det pågår utprøvinger i Belgiske tomatgartnerier med å blåse ut pollen regelmessig for å bygge opp en hær av rovmidd for å bekjempe tomatgallmidd.
Rovmidd mot bladlus
I Canada har det vært forsøk med rovmidden Anystis baccarum og i 2022 kom det kommersielle produktet Crazee mite for salg i Canada. Denne rovmidden er en grådig generalist som spiser flere typer skadedyr (blant annet bladlus, trips og mellus). Den kan til og med spise voksne mellus og trips. Rovmidden A. baccarum kan settes ut forebyggende når den fòres og ved angrep.
Blomsterflue mot bladlus
I Canada har de hatt god effekt av blomsterflue (Eupeodes americanus) mot bladlus. Den virker bedre enn gallmygg både om sommeren, ved lavere temperaturer og kort dag. Det anbefales forebyggende utsett i kombinasjon med bankerplanter med mye pollen eks. Alyssum som fungere som matkilde for voksne blomsterfluer.
I Nederlandske forsøk så de at forebyggende etablering av blomsterfluer med bankerplanter med nektar og pollen og fòring bidro til bekjempelse av bladlus i jordbær.
Det har vært forsøk med rovbille (Scymnus interruptus) og brun gulløye (Micromus varigatus) mot bladlus i paprika i Nederland. Både rovbillen og brun gulløye er naturlig forekommende i Nederland og kan etablere seg ved små angrep av bladlus. Brun gulløye må fòres. Men rovbillen kan etablere seg på pollen på paprika.
Gulløyelarver og australsk marihøne mot ullus
I Belgiske forsøk var det bra effekt av gulløyelarver (Chrysoperla carnea) og australsk marihøne (Cryptolaemus montrouzieri) på tre ullus arter (Pseudococcus viburni, P. citri og P. longispinus), men ikke på ullusarten P. bambusae. Erfaringene fra Belgia viser at det er viktig å kombinere flere tiltak som å oppdage angrep tidlig, artsbestemme ulllusene, god hygiene og en kombinasjon av flere nyttedyr.
Nyttedyr mot Sør-amerikansk tomatmøll
Tomatmøllen Tuta absoluta gjør stor skade i tomatproduksjonen og spesielt i Sør-Europa. Det pågår forsøk i flere land for å finne gode metoder å bekjempe denne skadegjøreren. I forsøk i Sveits har de sett på effekten av snylteveps (Necremnus tutae og Dolichogenidae gelechiidivoris) mot Tuta absoluta.
Rovtegene Macrolophus pygmaeus og Nesidiocoris tenuis virker begge mot larver av Tuta absoluta. Rovtegen N. tenuis er naturlig forekommende i flere Europeiske land. Den kan gjøre stor skade på tomatplantene og bli et skadedyr istedenfor et nyttedyr. I Belgiske forsøk fant de ut at ved å sette ut store doser av rovtegen Macrolophus pygmaeus i begynnelsen av tomatkulturer, så utsatte de etableringen rovtegen Nesidiocoris tenuis.
Problematisk trips fra Asia
I et innlegg fra Nederland var det informasjon om Thrips parvispinus. Dette er en trips art fra Sørøst Asia som de siste årene har spredd seg blant annet til Canada og flere land i Europa. Denne tripsen kan angripe mange planteslag både prydplanter og grønnsaker og gjøre stor skade. Erfaringene så langt er at den er vanskelig å bekjempe både med nyttedyr og med plantevernmidler.
Optimalisering av nyttedyr
Det pågår forsøk i mange land med ulike metoder for å optimalisere effekten av nyttedyrene. Målet er å kunne etablere en hær med nyttedyr forebyggende på plantene. Det teste ut ulike metoder for fòring med blant annet pollen, fòringsmidd og stelilisterte sommerfugglegg.
Det jobbes også med å tilrettelegge for nyttedyr som lever av pollen og nektar, eks. blomsterfluer og rovteger (Orius ssp) ved å etablere planter som har store mengder med pollen og nektar.
I Spania ble det gjennomført en spørreundersøkelse for produsentene med paprika, tomat og agurk for å finne nye metoder for etablering av nyttedyr. «Grønne striper» med planter med mye pollen og nektar som både plantes inne i plasthusene og mellom plasthusene er et viktig tiltak for å få bedre effekt av nyttedyr.
I USA er det forsøk med å utvikle et nytt bankerplantesystem for snylteveps mot bladlus (Aphidius ervi). Bladlusarten Acyrthosiphon pisum etableres på bønneplanter (Vicia faba). Snyltevepsen A. ervi er god på å parasittere denne bladlusarten og det klekkes nye snylteveps fra mumiene på bønneplantene.
Hvorfor virker ikke nyttedyrene
Målet med forsøkene i Nederland var å finne ut hvorfor rovmidd virker dårligere mot noen tripsarter enn andre. De observerte de hvordan Echinothrips americanus, amerikansk blomstertrips (Frankliniella occidentalis) og Thrips parvispinus forsvarte seg mot rovmidden A. swirskii. Echinothrips americanus var mest aggressive og forsvarte seg best mot å bli spis av rovmidd. Men mens amerikansk blomstertrips var mer passiv.
I Canada har de sett nærmere på hvorfor nyttedyr ikke virker god nok mot enkelte bladlusarter. Når potetbladlus og grønnflekket veksthusbladlus blir forstyrret av snylteveps, slipper de seg ned, og det blir dårligere effekt og dermed færre mumier. Bladlus som overlever, kryper deretter opp igjen på plantene. Grønnflekket veksthusbladlus trives best på de nederste bladene på plantene, mens gallmygg vil helst legge egg i bladluskolonier i toppen av plantene.
Serviceplanter på forsøksstasjon og lokal produksjon av nyttedyr
Den ene dagen var vi på forskningsstasjonen Catè og hos kooperativet Saveol som produsere nyttedyr. Det var besøk hos tomat-, jordbær og prydplanteprodusenter og jeg deltok på bussturen til prydplanteprodusentene.
På forskingsstasjonen Catè fikk vi informasjon om forsøk med å optimalisere effekten av nyttedyr mot bladlus. De testet ut ulike kombinasjoner av nyttedyr (snylteveps, gallmygg og gulløyelarver) og etablering av blomstrende planter som skal gi service i form av pollen og nektar for bedre etablering av blomsterflue.
Saveol er et kooperativ med 125 bedrifter som produsere tomater, paprika, agurk og jordbær. I tillegg til konvensjonell produksjon er det også en produksjonslinje med produkter med merkelappen «uten kjemi». Saveol produserer humlebol, snylteveps mot mellus og rovtege mot mellus og spinnmidd. Medlemsbedriftene hos Saveol har dermed tilgang på kortreiste humlebol og nyttedyr og de har egne rådgivere som gir råd om nyttedyr og integrert plantevern.
