Lagersykdommer er et økende problem for gulrotprodusenter i Norge. Økt kunnskap om sykdommene kan hjelpe produsenter med å iverksette passende tiltak for å redusere tap og svinn av langtidslagret gulrot.

Tekst: Mirjam Halvorsrud (NMBU, NLR), Belachew Asalf (NIBIO) og Berit Nordskog (NIBIO)

Gulrøtter er mottakelig for sykdommer forårsaket av ulike patogener som stammer fra dyrkningsfelt og fra lager. Disse kan føre til stor frasortering ved langtidslagring og står for betydelige økonomiske tap. De siste tiårene har tuppråte blitt et økende problem i norsk gulrotproduksjon, og utgjør en viktig årsak til svinn ved sortering og pakking. Tuppråte er et sykdomskompleks forårsaket av flere soppsykdommer (Mohamad, 2021). Det er behov for økt kunnskap om utbredelse og omfang av tuppråten. Som en del av prosjektet «RootCause» ble omfang av tuppråteproblemet og forekomst av lagersykdommer i gulrot fra ulike regioner i Norge kartlagt. Denne kunnskapen vil kunne gi grunnlag for utvikling og iverksetting av tilpassede tiltak for å redusere tap og svinn av norsk gulrot.


Figur 1: Tuppråte symptomer etter vasking og polering (Foto: Belachew Asalf).

Materiale og metode
I perioden 2019 til 2021 ble gulrøtter samlet inn fra 16 kommersielle kjølelager spredt i Innlandet, Rogaland, Trøndelag og Viken. Kartleggingen ble gjennomført i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving (NLR). Uttak av gulrotprøver ble utført etter 5-7 måneders lagring. Disse ble så vasket og sortert etter ulike sykdomskategorier og friske røtter. Representative prøver fra hver kategori ble ytterligere analysert ved Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) laboratorier for identifisering og verifisering av skadegjører(e).

Resultater og diskusjon
Andel sykdomsfrie gulrøtter varierte mellom år og regioner (Figur 2). Gjennomsnittlig andel sykdomsfrie gulrøtter for alle regioner og år var 42%. Dette tilsvarer en frasortering på 58% grunnet sykdommer alene, uten å medberegne ytterligere svinn grunnet fysiologiske feil og skader. Disse tallene er betydelig høyere enn tidligere rapportert (f.eks. Franke et al., 2013).

Figur 2: Gjennomsnittlig andel sykdomsfrie gulrøtter for regionene Innlandet, Rogaland, Trøndelag og Viken registrert ved lageruttak i 2019 – 2021.

Til sammen ble det identifisert mer enn 15 sykdommer (Figur 3), hvorav flere kunne opptre på samme rot. De mest dominerende sykdommene identifisert var tuppråte (sykdomskompleks), gråskimmel (Botrytis cinerea), klosopp (Mycocentrospora acerina) og gropflekk (Pythium spp.). Andre sykdommer registrert var fusariose (Fusarium spp.), gulrothvitflekk (Fibularhizoctonia carotae), storknolla råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum), gulrotsvartflekk (Rexocercosporidium carotae syn. Acrothecium carotae) og ringråte (Phytophthora spp.). Tuppråte varierte mellom år og regioner, og utgjorde et tap på nært 30% alene (Figur 4).

De dominante sykdommene funnet i studien er tidligere rapportert som viktige sykdommer i norsk gulrotproduksjon (Hermansen, 2012), foruten Cylindrocarpon som er et nytt problem. Et viktig funn fra denne studien er at Cylindrocarpon råte ble funnet i mange gulrotprøver, særlig i Trøndelag sesongen 2021 (se «andre sykdommer», Figur 3). Sykdommen er jordbunden og involvert i tuppråte, men kan også opptre andre steder på rota. Det finnes lite litteratur om Cylindrocarpon som sykdom i gulrot, og ny kunnskap er derfor etterspurt.

Figur 3: Gjennomsnittlig forekomst av gulrotsykdommer for regionene Innlandet, Rogaland, Trøndelag og Viken i 2020 og 2021.

Figur 4: Gjennomsnittlig andel tuppråte for Innlandet, Rogaland, Trøndelag og Viken registrert ved lageruttak i 2019 – 2021.

Konklusjon og veien videre
Forekomsten av lagersykdommer i norsk gulrotproduksjon er økende, hvor sykdommer som tuppråte og Cylindrocarpon virker å bli mer dominerende. Gulrot er påvirket av forringende faktorer gjennom hele produksjonskjeden, og må håndteres riktig før og etter innhøsting for å beholde god lagringskvalitet. De fleste lagersykdommer stammer fra latente infeksjoner fra felt, stress under håndtering, lagring og prosessering. Resultatene fra denne studien er nyttige for å rette forskning mot de mest problematiske sykdommene, og kunne iverksette tilpassede planteverntiltak gjennom hele produksjonskjeden. Produsenter bør fokusere på forbedret sykdomskontroll gjennom agronomisk praksis og rådføre seg med fagfolk.

Denne studien er en del av prosjektet RootCause som er et treårig forskerprosjekt, finansiert gjennom Matfondavtalen med midler (finansiering og egeninnsats) fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (NFR. Nr. 295155), Grofondet AS (180021), norske gulrotprodusenter, Gartnerhallen SA, Nordgrønt SA, NORGRO AS, LOG AS og Døvigen AS. Vi takker rådgivere i NLR Erkki-Einar Søberg, Kari Aarekol, Lars-Arne Høgetveit og Tonje Aspeslåen for flott arbeid og hjelp i prosjektet.

Mer detaljert beskrivelse av resultatene fra denne studien finnes i Halvorsrud (2022) og Asalf et al. (2022).

Referanser
Asalf.B., Halvorsrud, M. and B. Nordskog (2022). Prevalence of postharvest diseases of carrot in Norway. (Acta. Hort. in press).

Franke, U., Einarson, E., Andrésen, N., Erik Svanes, Hartikainen, H., & Mogensen, L. (2013). A survey of food waste in the primary production: The Nordic Council of Ministers.

Halvorsrud, M. (2022). Prevalence of tip rot and the carrot supply chain actors’ awareness about the disease in Norway. Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, Ås.

Hermansen, A., Wanner, L., Nærstad, R., & Klemsdal, S. S. (2012). Detection and prediction of post-harvest carrot diseases. European Journal of Plant Pathology, 133(1), 211-228.

Mohamad, R. A. M. (2021). Identification of fungi that cause tip rot of carrot and determine effect of storage temperature and cultivar on tip rot development. Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, Ås.