Når planter blir angrepet av en sulten larve aktiverer mange av dem forsvar som kan gjøre bladene mindre god på smak, mindre næringsrike, eller rett og slett giftige. Inntil nå har ikke forskerne vært sikker på hvilken effekt dette har for larvene. I en artikkel publisert i Nature Ecology & Evolution, viser forskere at tomatplanten (Solanum lycopersicum) setter inn et forsvar som gjør larvene av sommerfuglarten Steppefly (Spodoptera exigua) til kannibaler.
– Vi har lenge vært klar over at planteetende insekter også kan spise andre insekter, men det har på en måte blitt oversett fordi det har vært enklere å definere planteetere som nettopp det – rene planteetere. Dette er et av de første studiene som inkluderer kannibalisme i spillet mellom planter og plantespisere, sier William Wetzel, økolog ved Michigan State University.
Han deltok ikke selv i prosjektet. Det gjorde derimot økolog John Orrock, ved University of Wisconsin, Madison. Han påpeker at det vanligvis er dyrs adferd ved potensiell fare som blir forsket på, men at han ble nysgjerrig på hvordan planter reagerer.
Vond smak
En av reaksjonene noen planter bruker er å produsere kjemikalier med vond smak, og Orrock ville finne ut hvordan plantespiserne reagerte på dette.
– Når plantene endrer sin kjemi, ser det ut til at bladene blir så usmakelige at en annen larve fremstår som et mer attraktivt måltid, sier Orrock.
Han og kollegene aktiverte tomatplanters forsvar ved å spraye dem med økende konsentrasjoner av methyl jasmonate, en versjon av det kjemiske middelet som plantene frigjør når de blir angrepet. Middelet utløser så de andre kjemiske reaksjonene, som vond smak, gift, etc. Forskerne satte så ut larver fra Steppefly-sommerfulger på plantene. På plantene som hadde blitt sprayet med methyl jasmonate begynte larvene å spise hverandre tidligere, og i større grad, enn de larvene som ble plassert på planter som ikke var blitt sprayet. Plantene som ble sprayet mistet også mindre bladverk enn de andre plantene.
– Det er tidspunktet for når de begynner å spise hverandre som betyr mest for planten. Når larvene spiser hverandre blir det naturlig nok færre som spiser på planten, forklarer Orrock.
I praksis
– Teorien om at endinger i plantenes kjemi kan øke sannsynligheten for at larvene spiser hverandre er svært spennende, mener Andre Kessler, kjemiøkolog ved Cornell University i Ithaca, New York.
Han påpeker likevel at forsøkene har noen mangler.
– Jeg mener at plantenes reaksjon burde vært uløst av et reelt angrep, ikke av påførte kjemikaler, for at forsøket skulle vært helt overbevisende. Får forsøket samme resultat om man lar larver beite på bladene først, for så å sette ut nye larver på skadede planter?
Orrock er enig med Kessler om at de fremover må finne ut om de får de samme resultatene med mer naturlige forutsetninger.
– Vi er i gang med oppfølgingsforsøk for å adressere spørsmål omkring hvordan dynamikken er når plantespiserne kan flytte seg mellom flere planter. Hvis «kannibaleffekten» dempes eller forsvinner av at larvene flytter seg rundt, vil våre oppdagelser bli av mindre praktisk betydning. Vi har vist at økt kannibalisme på grunn av plantens kjemiske forsvar kan inntreffe. Nå må vi finne ut hvor ofte det skjer.
Klikk her for å lese den originale artikkelen i The Scientist.
