Man kan av og til få inntrykk av at integrert plantevern og aktiv bruk av nyttedyr er noe relativt nytt, spesielt på blomster. Vel, det kommer an på hvordan man ser det. Hvis du synes 1980-tallet var «nå nylig», så stemmer det.
Tekst: Dag Eivind Gangås
Gartnernæringen har selvsagt alltid brukt nyttedyr, enten de ville eller ikke. Men det å sette inn innsekter i produksjonsarealene for aktivt å bekjempe andre innsekter, det var noe som kom for alvor på 1980-tallet.
De fleste av Gartneryrkets lesere kjenner trolig til Annichen Smith Eriksen i Norsk Landbruksrådgiving Viken. Få – om noen – har mer kunnskap og erfaring med nyttedyr i felt enn henne, i alle fall av ikke-kommersielle konsulenter.
Rydder i papirer
I disse dager flytter hun kontorplass, og i den prosessen måtte hun rydde i papirer og bilder hun har arkivert siden hun begynte i rådgivningstjenesten i 1985.
-Det var da det slo meg vi har holdt på nokså lenge med nyttedyr. Her i Norge tror jeg det begynte på slutten av 1980-tallet, da det var et problem å finne gode kjemiske midler mot karanteneskadegjørere i roseproduksjonen. Amerikansk blomstertrips hadde utviklet resistens, og det var det som tvang frem rovmidd-revolusjonen som førte til en betydelig redusering av sprøytemiddelbruken i gartnernæringen, forteller Annichen.
Egne metoder
Siden den gang har det kommet mange flere nyttedyr mot mange flere skadegjørere, og Annichen har fått lang erfaring med bruken av dem.
-Til å begynne med fulgte jeg rådene fra leverandørene om bruk og mengde, men erfarte etter hvert at det i de fleste tilfeller var altfor lite. For å oppnå ønsket effekt måtte vi gjerne doble mengden i forhold til «oppskriften». Videre lærte vi fort at det kunne være effektivt å bruke rovmidd mot trips forebyggende, noe som er helt vanlig i dag. Leverandørene stusset nok litt på vår måte å gjøre ting på til å begynne med, men de har i stor grad kommet til de samme konklusjonene de også, sier hun.
Samarbeid
Annichen har lagt vekt på en god informasjonsutveksling av erfaringer underveis. Som konsulent kunne det sikkert vært fristende å holde kunnskapen for seg selv og sine kunder, men hennes innstilling er at det er mye mer å hente på en god informasjonsflyt mellom nyttedyrleverandørene, konsulentene og gartnerne. Det kreves mye kunnskap for at gartneren skal lykkes, og delt kunnskap gir mer kunnskap.
Koffert med informasjon
Og når vi snakker om kunnskap, tilgjengeligheten på informasjon har endret seg en del siden Annichen ga sine første råd om trips.
-Ja, det skal være sikkert, ler hun. De første årene dro vi rundt på en stor koffert full av papirer, som vi da måtte lete rundt i for eventuelt å finne informasjon om den skadegjøreren vi observerte ute i felten, og eventuelle nyttedyr som kunne bekjempe den. Nå har vi alt dette – og mer til – på smarttelefon eller en liten bærbar PC.
Pragmatisk
Men noe som ikke har endret seg på alle de årene er at man må være pragmatisk i bekjempelsen. Det er langt fra bare de som driver økologisk som benytter seg av nyttedyr. Selv om de fleste har blitt mer bevisst på at man bør prøve å begrense bruken av kjemiske sprøytemidler, mener Annichen det er mange tilfeller der en kombinasjon med nyttedyr og kjemikalier er den beste løsningen. Blant annet kan kjemiske midler virke som en nødbrems. Av og til holder det ikke med nyttedyr, dersom det kommer et massivt angrep. Eller for eksempel ved angrep av agurkbladlus, der det mest effektive kjemiske middelet krever tre dager pause før agurken kan høstes. Agurk er en kultur som bør høstes hver dag, så da ble løsningen å kombinere nyttedyr med middelet Teppeki. Da kan man høste etter 24 timer, og middelet er skånsomt mot nyttedyr. Det er heller ikke slik at det er tilgjengelige nyttedyr mot alle skadegjørere.
-Det kan være mange måter å komme i mål på, og med tiden har vi lært oss litt om hva som fungerer og er mest kostnadseffektivt. Noen nyttedyr er nokså dyre, og da må vi sørge for at de brukes mest mulig effektivt. Ta for eksempel forebyggende bruk av snylteveps i februar. Kanskje kommer ikke bladlusa før i april, og kanskje er den arten bladlus som kommer en annen enn den vi har satt ut snylteveps mot. Da har gartneren kastet bort mye penger. Da er det bedre å følge nøye med på plantene til vi eventuelt finner bladlus – artsbestemme dem – og så sette ut riktig snylteveps, mener Annichen.
En annen måte å komme i mål på er for eksempel limfeller mot kvitfly, sortsvalg mot meldugg, og så videre.
Vertsplanter
Noen av tiltakene som ble innført til å begynne med har ikke blitt videreført, som for eksempel kornplanter i veksthuset for egenproduksjon av snylteveps. Det ga ikke like mye som det kostet, og dermed gikk man bort fra det.
-Dette er et av tiltakene som tilsynelatende var en svært god ide, men som i praksis viste seg å ikke fungere så godt som vi håpet. Slik er det hele veien, prøving og feiling og opparbeiding av erfaring, dialog og deling av erfaring. Dermed kommer vi hele tiden videre mot bedre og mer effektive løsninger, mener hun.
Endringer i næringen
Bruken av nyttedyr har også endret seg fordi næringen i seg selv har endret seg. På slutten av 1980-tallet var det mye snittblomstproduksjon i Norge, noe det er svært lite av i dag. Tomatproduksjonen har blitt noe en del holder på med gjennom hele året, og det gir nye utfordringene med mer lys og endret klima. Kvitfly var et stort problem på julestjerne, men ikke i samme grad nå lengre. Nå er det mer trips som er problemet, noe som kanskje kan skyldes tilgangen på plantevernmidler. Samtidig er det generelt også mindre problemer med trips, på grunn av bedre rutiner. Bladlus er derimot fortsatt vanskelig, mye fordi det er så dyre mottiltak.
Økt bevissthet
Til å begynne med var trolig motivasjonen for gartneren til å ta i bruk nyttedyr at det var mer effektivt enn sprøytemidler mot enkelte skadegjørere. Noen ble sikkert også motivert av å slippe å bruke sprøytemidler i seg selv. I de senere årene har det også kommet en annen faktor, nemlig at kundene har blitt mer bevisste på hvorvidt det er brukt sprøytemidler, også på prydvekster. Det har ført til at det nå begynner så smått å bli et marked for bruk av nyttedyr i privathjem, og det har også ført til at detaljistkjedene begynner å stille krav om at det skal brukes nyttedyr, i den grad det er mulig. Dette gjelder ikke bare i Norge, men også internasjonalt, spesielt i Europa.
Fortsatt motivert
Annichen har i alle fall ikke problemer med å motivere seg, selv etter flere tiår som rådgiver på nyttedyr.
-Nei, jeg synes fortsatt det er veldig gøy. Spesielt når vi lykkes, og ser at de rådene vi gir gjør en forskjell. «Vi» er i denne sammenhengen først og fremst Liv Knudtzon og Astrid Sigaard Andersen, de to NLR Viken-rådgiverne jeg samarbeider tettest med om nyttedyr.
Island
Annichen er faktisk ikke bare rådgiver her i Norge. Siden 2016 har hun vært rådgivere på Island, med to-tre besøksrunder i året. Annichen gir råd om nyttedyr i veksthus og reiser da rundt sammen med Helgi Johannesson fra den islandske søsterorganisasjonen og gir råd, først muntlig, og så sammenfattet i en rapport med bilder.
-Jeg pleier alltid å følge opp besøk hos gartnere med en skriftlig rapport. Rapportene medfører mye ekstraarbeid, men det er det verd. Det gjør det lettere for gartneren å huske og forstå hva jeg mener, og gjør samtidig at jeg må være trygg på de rådene jeg gir. Det kvalitetssikrer på en måte rådene. Når det skrives blir alt veldig konkret, forklarer Annichen, som er glad for den avvekslingen turene til Island gir.
-Det er et fantastisk land, med store kontraster. Det er ikke veldig mange gartnere der, men så er det da heller ikke så mange innbygger i landet. For de som driver med veksthus er det for så vidt mange problemstillinger som er like de vi har her i landet. Noen forskjeller er det selvfølgelig. Blant annet har de har rikelig tilgang til billig energi, og de har tilgang på flere nyttedyr enn det vi har. De har dessuten fortsatt en god del produksjon av snittblomster, også snittroser, så det er ganske morsomt å få opparbeidet erfaring med de kulturene også, mener hun.
I løpet av en runde på Island er hun gjerne innom mange ulike kulturer og produksjonsformer, der det kan veksle mellom snittblomster, potteplanter, tomater, paprika, jordbær, for å nevne noen.
-Det er utfordrende, inspirerende og lærerikt, og veldig gøy, fastslår Annichen.
Langt samarbeid
Marena Aarbakke på Bryne var en av dem som var tidlig ute med å benytte nyttedyr i blomsterproduksjonen. -Jeg liker det meste med å være gartner, men jeg kan ikke fordra å sprøyte. Derfor var jeg nok ikke vanskelig å be når jeg fikk tilbud om å prøve nyttedyr i stedet, forteller Marena.
Trips på Cyclamen
Aarbakke Gartneri driver blomsterproduksjon i drøyt 3,5 mål veksthus. Om høsten produseres det alpefiol, mens det om vinteren går i oppal av tomat og agurkplanter til proffmarkedet. Når det går mot vår produseres det mye forskjellig. Blant annet har hun Fuksia, hagenellik, Begonia og Euphorbia, for å nevne noen.
-Det begynte vel med at vi var plaget med trips på Cyclamen. Sprøyting fungerer nokså dårlig på dette, fordi tripsen går inn i knoppen på alpefiol. Tripsrovmidden lar seg ikke stoppe av det, så dermed var vi i gang, sier Marena, som syntes det var en stor bonus at hun dermed slapp å ta på seg gassmasken for å sprøyte i veksthuset.
Første gang de satte ut tripsrovmidd var for over 20 år siden, og det som følge av råd fra Annichen Smith Eriksen. Siden har hun fått utallige råd av Annichen, og de har utvekslet erfaringer med hverandre på jevnlig basis i over to tiår.
-Hun har vært helt fantastisk, og er trolig årsake til at vi har brukt nyttedyr i alle disse årene. Det gir en enorm trygghet at det bare er å ta en telefon hvis det skulle oppstå noe, eller vi lurer på noe. Dialogen har vært god hele veien, og vi har fulgt rådene hun har gitt, sier Marena.
Mer effekt
Marena liker som sagt ikke å sprøyte, både av miljøhensyn og fordi hun rett og slett ikke liker selve jobben. Likevel har de ikke gått helt bort fra sprøyting med kjemiske midler. Men i og med at de sprøyter mye sjeldnere, får de større effekt de gangene de gjør det. Skadegjørerne opparbeider ikke resistens i samme grad som når det sprøytes «hele tiden», så midlene blir ikke «brukt opp».
-Vi har også sett at kjemikaliene kan gi skader på åpen blomst. Så det er mange argumenter som taler for bruk av nyttedyr. Men vi er ikke der at vi bare kan bruke nyttedyr. Det vil fortsatt være behov for kjemiske midler mot noen skadegjørere og på noen kulturer, fastslår hun.
