Norske asparges er et produkt som burde ha en sterk preferanse i forhold til det man får importert. Om man ikke stoler på sine egne sanser, viser blant annet en test gjennomført av Nofima at de norske aspargesene smaker langt bedre enn de som kommer fra Sør-Afrika, Ungarn eller hvor de nå importeres fra. Asparges fra vårt eget land har i følge testen en smak av nøtter og gress, og når det gjelder asparges er dette positivt.
Strandplante
Samtidig er det ikke likegyldig hvor man produserer aspargesen her i landet 
heller. Det dreier seg om en strandplante, og den trives best på gammel sjøbunn.
Vi har «tatt over» jordene Per Gjertsen dyrket på her ute på Hvasser. Han har vært en stor kilde til kunnskap og inspirasjon for oss, og vi ser etter hvert ganske tydelig hvorfor han valgte å ha asparges på akkurat disse jordene. Vi har prøvd å dyrke på jorder lengre innover i landet, men da blir de på langt nær så bra som her ute. Faktisk er det slik at aspargesen blir bedre og bedre jo nærmere havet den står på jordet, hevder Bernt Freberg.
Ytterst i havgapet
Mellom ytterkanten av jordet og havet er det bare snakk om noen få meter med vei og strand, og så er det ikke mer fastland før man kommer til Danmark. Det vil si at det kan være svært værhardt noen dager i året, og enkelte år blir plantene nærmest sandblåst av de sterke vindkastene som kommer inn fra sjøen. Men det er her aspargesen trives best, selv om den nok trives aller best når solen skinner og temperaturen kryper oppover mot det vi regner som en god sommerdag.
For noen dager siden var det over 20 grader, og da kunne vi nesten se at de vokste. I dag, derimot, med under 10 grader, stopper veksten nesten helt opp igjen. Det gjør det litt vanskelig å beregne høsting, men i det store og hele er sesongen ganske jevn. Den starter vanligvis opp i slutten av april og varer til sankthans, forteller han.
Jordsmonnet er en merkelig blanding av sand, salt, skjell, gammel tang og andre rester fra den gangen det var havbunn. Det viktigste er kanskje at den er lett, og tar til seg varme relativt raskt.
Messe
Norge har et forsvinnende lite aspargesmiljø, men brødrene henter kunnskap og inspirasjon fra blant annet Tyskland, og i januar var de på en tysk messe der asparges- og jordbærprodusenter fra mange lang møtes.
De to dagene var utrolig nyttige, og vi fikk mange nye kontakter. Så vidt jeg vet var vi de eneste fra Norge der. Nå skal det sies at ikke all informasjon og kunnskap fra kontinentet nødvendigvis er direkte overførbar til norske forhold, men det var likevel inspirerende og lærerike dager, sier Bernt
Delt ansvar
Som nevnt hadde alle tre brødrene lyst til å bli bønder, så de dannet et DA-selskap, altså et «selskap med delt ansvar», og så leier de inn arealer og diverse inn i det felles selskapet. Samdriften gir da flere fordeler, som maskinsamarbeid og bedre utnyttelse av arbeidskraft. Det gir også brødrene mulighet til et nært samarbeid, og ansvaret blir fordelt etter interesse og behov. Det vil si at Edvard har hovedansvar for blant annet asparges og den daglige produksjonsdriften, Anstein har et ekstra øye med vedlikehold og kulturansvarlig for blomkål, mens Bernt blant annet har ansvar for marked, økonomi etc. I tillegg er foreldene fullt med i driften, noe Bernt er svært glad og takknemlig for. De bidrar på mange områder, ikke minst med veiledning og råd. Når hele familien arbeider så tett sammen, kan det fort oppstå gnisninger og uenighet, og de er svært oppmerksom på å få ryddet opp i slike ting før det får utvikle seg. Det viktigste er at de skal kunne fortsette tradisjonen med å feire jul sammen. Den dagen det ikke lengre føles greit, har de feilet.
Vi har også fått mye råd og veiledning gjennom Innovasjon Norge. De, og regnskapsføreren vår, Jan Per Stokke, sørget for at alt ble dokumenter og gjennomgått på et detaljnivå vi ikke var i nærheten av å vurdere selv. Det var en tålmodighetsprøve og nokså irriterende mens det sto på, men i ettertid ser vi at det har vært veldig nyttig. Når det nå oppstår spørsmål om noe, kan vi i de fleste tilfeller gå tilbake i avtaleteksten og finne ut hva det var vi ble enige om. Det ble satt opp en avtale på 30 år, med mulighet for forlengelse. Av hensyn til kommende generasjoner ble det også satt opp slik at alle eier det de eier, og så leier selskapet det inn i driften, forklarer Bernt
De fikk også støtte av Innovasjon Norge til et markedsføringsprosjekt.
Den støtten gikk både på ren økonomisk støtte og en støtte i form av råd og opplæring. Det var utrolig lærerikt, og helt nødvendig. Det ga oss kunnskap som var direkte matnyttig, blant annet når vi skulle forholde oss til PR-byråer.
Uten denne opplæringen hadde jeg knapt visst hva jeg skulle spørre om i de innledende samtalene med byrået, innrømmer Bernt, som også ser et stort behov for kursing innen andre felt.
Glede og frustrasjon
For ham og brødrene består mye av gleden med å jobbe med korn og grønnsaker i at det er så variert. Man skal ha innsikt i utrolig mange fagfelt, og helst være god mekaniker, snekker, arbeidsgiver, økonom, agronom, og så videre. Selv om det kan være spennende og givende, kan det også være frustrerende, for mak kan ikke være ekspert på alt, selv ikke når man er tre brødre som driver sammen. Tradisjonelt er norske gartnere dyktige på den daglige driften med maskiner, planter og jord, men kanskje ikke så dyktige på markedsføring og salg. Det har trolig mye med interesse å gjøre, men sikkert også at det ikke har føltes nødvendig så lenge man har fått leverandøravtaler og en pris man kunne leve med. Det har endret seg, og Bernt ser absolutt behovet for både markedsføring og forhandlingsteknikker i dag. Og med behovet øker også interessen, så det vil trolig bli satt av tid til kurs i både det ene og andre i nærmeste fremtid.
Vi kan ikke vente at andre skal gjøre jobben for oss, så da må vi gjøre noe selv. Aspargesen er et godt eksempel. Det er et fantastisk produkt, med en kort og hektisk sesong. «Alle» skal ha de norske aspargesene, og det blir regnet som en litt eksklusiv delikatesse. Likevel sliter vi med å opprettholde prisen, og selv om vi selger ut alt vi produserer er det ikke gitt at vi kan fortsette produksjonen lenge om denne prisutviklingen fortsetter. Den er en arbeidsintensiv kultur, med mye håndarbeid, så vi er avhengig av en relativt høy pris for å gå med overskudd. Vi kan ikke operere med de samme prisene som det importaspargesen går for, men vi har ikke noe importvern til å hjelpe oss. Derfor er vi avhengige av at markedet vet og forstår at det egentlig dreier seg om to forskjellige produkter. Mange er klar over dette, men vi må få flere til å få øynene opp for kvalitetene ved norsk asparges, fastslår han.
Mangslungen produksjon
I fjor ble det produsert 11 tonn asparges, og i år blir det trolig produsert 20 tonn «Hvasser-asparges». Hvis de utnytter all kapasiteten og produserer for fullt kan de kanskje komme opp i 50 tonn på sikt, men da må det gjøres grep i markedet. I tillegg til asparges og korn, produserer brødrene blant annet rosenkål, blomkål, litt hodekål, grønne brekkbønner, gulrot, pastinakk, rotpersille og rotselleri. I den travleste sesongen har de opp til 48 ansatte, og sesongarbeiderne er gjerne de samme fra år til år. På våren er det stort sett polakker, mens det i tillegg kommer en gjeng albanere på høsten.
Spesialitet
28 mai ble Hvasser Asparges tildelt merket «Spesialitet» av Matmerk. Den høytidelige utdelingen fant sted på matfestivalen Aftenposten Mat på Youngstorget i Oslo. Hvilke mat- og drikkevarer som kommer gjennom nåløyet bestemmes av en uavhengig fagjury ledet av fylkesmann Lars Sponheim. Fagjuryen vurderer grundig kvalitet og smak før de tildeler Spesialitet.
Spesialitets fagjury var enstemmige i sin vurdering av den norske aspargesen fra Hvasser, og gav den full uttelling på både smak og konsistens.
«Hvasser asparges får full pott. Den har en fantastisk, konsentrert smak og er perfekt sprø og fast i konsistensen», sa jurymedlem og kokk Harald Osa.
«Dette er rett og slett spa for ganen», utbrøt Nina Sundqvist, jurymedlem og adm. dir i Matmerk da hun testet den grønne vårgrønnsaken.
