Norskproduserte frukt og grønnsaker er ikke noe som bare hører sommerhalvåret til. Faktisk finnes det grønnsaker som høstes så sent som i november. Lagringsgrønnsakene er nå på full fart inn til lagring, og det kan nordmenn nyte godt av utover den kalde lange vinteren og så langt lageret rekker.
Opplysningskontoret for frukt og grønt
Bønder og produsenter gjør sitt ytterste for å høste avlingene slik at vi som forbruker skal kunne spise ferske lagringsgrønnsaker av beste kvalitet langt utover vinteren. I år er det mange våte jorder rundt om i Norge. Flere steder har det blitt høstet for hånd fordi våte jorder har gjort det vanskelig å kjøre tunge maskiner ut på jordene.
— Det er nå bare grønnsaker igjen ute i Rogaland hvor det er gode høsteforhold og det høstes for fullt av rosenkål, purre, stangselleri, knollselleri, salater og blomkål. På Østlandet er alle poteter og grønnsaker i hus, bortsett fra rosenkål og purre som tåler både snø og noen kuldegrader. For Trøndelag sin del står det igjen både hodekål og poteter, men det er grunn til å tro at disse er tapt grunnet temperaturer langt ned på minussiden, forteller Sigurd Sylling fra Grøntprodusentene.
Harde prioriteringer i handlekurven
— Vi er fortsatt midt i en dyrtid og mange må gjøre harde prioriteringer i handlekurven. Norske lagringsgrønnsaker er robuste og har ofte lang holdbarhet om de oppbevares riktig. Det er lett å glemme hva man har i kjøleskapet, og i denne dyrtiden har vi ikke råd til matsvinn. De gode norske lagringsgrønnsakene er derfor perfekte å ha som basisvarer i kjøleskapet, sier Iselin Bogstrand Sagen, ernæringsrådgiver fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)
Moderne lagringsteknologi og økt norskandel
— De som har levd noen år husker kanskje at kjellere ble brukt til lagring av grønnsaker- spesielt potet. De siste 50 årene har lagerbygninger med egne systemer for luftsirkulasjon erstattet kjellere. Det tas stadig i bruk ny teknologi som vil kunne legge til rette for enda lenger vekstsesong. Moderne veksthusteknologi gjør det også mulig å produsere friske grønnsaker som tomat, salat og agurk året rundt, forteller ernæringsrådgiveren.
Nye sorter, bedre lagringsteknologi og produktutvikling gjør at landets grad av selvforsyning på grønnsaker øker. Det gjelder spesielt for potet, gulrot, løk og agurk. Grønnsaker som gulrot, løk og kål er grønnsaker med gode lagringsegenskaper og som kan oppbevares i mange måneder ved riktig lagring.
— Tenk så heldig vi er som får spise ferske norske grønnsaker om vinteren, sier Sagen. Hun mener det er viktig for forbrukere å vite om arbeidet som ligger bak varene som vi finner i butikken, og at flere får øynene opp for de gode lagringsgrønnsakene våre.
Norskandel på utvalgte grøntprodukter:
Slangeagurk: 79 %
Gulrot: 95,2 %
Potet: 77,8
Løk: 70 %
Kål: 89,60 %
Kålrot: nesten 100 %
Kinakål: 43,2 %
Knollselleri: 50-70 %
Purre: 50 %
Rosenkål: 81,5 %
Selleri: 73,1 %
Frukt og grønt statistikken 2022
