Stor spredning i arbeidsoppgaver har preget arbeidet i Foregangsfylke-prosjektet for økologiske grønnsaker og potet. I grøntsektoren er veien kort fra produksjon til salg. I dette intervjuet forteller prosjektleder Kari Mette Holm fra arbeidet, som ble avsluttet ved nyttår.

Tekst: Grete Lene Serikstad, NORSØK

Prosjektleder Kari Mette Holm. Foto: Fylkesmannen i Vestfold.

Fra 2009 fikk fylkesmennene i flere fylker midler fra Landbruksdirektoratet til Foregangsfylke-prosjekter. Disse fylkene har hatt et særlig ansvar for å bidra til økt produksjon og omsetning av norske produkter. Arbeidet har blant annet omfattet å bidra til velfungerende verdikjeder innen de ulike produksjonene. Som det går fram av navnet, har Landbruksdirektoratet lagt vekt på overføring av kunnskap til andre områder i landet, andre prosjekter og andre fagmiljø. Dette ble formalisert fra 2014, da det nasjonale ansvaret ble tydeliggjort.
Vestfold er et viktig grønnsaksfylke. Da ordningen med Foregangsfylker for økologisk produksjon startet, var det naturlig at satsingen på grøntproduksjon ble lagt til Fylkesmannen i Vestfold. Dette også fordi den økologiske forsøksringen i området, nå NLR Østafjells, allerede arbeidet med prosjektet «Økogrønt 2010».

Produksjon og marked
– Foregangsfylke-prosjektet har siden oppstart arbeidet med både produksjon og marked. I 2011 inngikk vi avtale med rådgivningsenheten i regionen om samarbeid, for å dra nytte av kompetansen til rådgiver Thomas Holz. De første prosjektårene ble hele hans stilling dekket av prosjektet. Fylkesmannens holdning er at Norsk Landbruksrådgivning (NLR) skal være bondens førstevalg for rådgivning, sier Kari Mette Holm, som var prosjektleder hos Fylkesmannen i Vestfold.
– Vi hadde god nytte av dette samarbeidet. Markedsarbeidet ble ledet fra Fylkesmannen siden vi har lang erfaring med grøntsektoren og markedet. Men det har vært viktig å ha både produksjon og marked i tankene samtidig. En økning i produksjon må tilpasses markedet og omvendt, sier Kari Mette.

Eksempel på plantevernmetode i økologisk drift som også det konvensjonelle landbruket har tatt i bruk.
Foto: Nat Mead, Sogn Jord- og Hagebruksskule

Viktig med samarbeid
– Fra første dag samarbeidet vi med grønnsakmiljøene i nærområdet, der det er potensiale for økt produksjon av økogrønt. Foruten hele Vestfold har dette omfattet Grenland i Telemark, Lier og Sylling i Buskerud og Rygge i Østfold. Etterhvert utvidet vi samarbeidet til også å omfatte Hedmark og Oppland, som er store grønnsaks- og potetfylker. Fra 2014 omfattet arbeidet alle grønnsaks- og potetdistrikter i Norge. Prosjektet la vekt på at all rådgivning til produsenter skulle skje i samarbeid med lokale rådgivere. Vi orienterte dem om hvilke tjenester vi kunne tilby, forteller Kari Mette.
Prosjektets samarbeid med andre aktører har også vært omfattende og lista over samarbeidspartnere er lang. Foruten produsenter og rådgivere omfatter den blant annet forskningsinstitusjoner og studenter, så vel som sykehus, barnehager og store markedsaktører i tillegg til alternative omsetningsformer som REKO-ringer.
-Interessen har vært stor fra mange hold. Jeg har opplevd at prosjektet har vært nyttig for mange, og at det har hatt en viktig rolle i arbeidet med å styrke den økologiske grøntproduksjonen, sier Kari Mette.
– Kontakten mellom Foregangsfylkene og forskningsmiljøene kunne vært bedre. Det lille som har vært av samarbeid, var vellykket. Tida strakk rett og slett ikke til for mere, sukker hun.

Økt salg av økologisk grønt
– Mange forhold ble endret i løpet av prosjektperioden. Salget av økologiske produkter har økt, og økovarer har blitt lettere tilgjengelige for flere. For grønnsaker og potet holder ikke den norske produksjonen alltid tritt med den økte etterspørselen. Samarbeidet i verdikjeden må bli bedre. F.eks. kan Grøntprodusentenes samarbeidsråd være en viktig medspiller for å oppnå økt økologisk produksjon og marked i framtida, mener hun.

Spydspiss for et mer miljøvennlig landbruk
-Jeg vil trekke fram den viktige rollen økologisk landbruk har som spydspiss for et mer miljøvennlig konvensjonelt landbruk, sier Kari Mette. Denne rollen er ikke minst tydelig i grønnsaksproduksjonen. Teknikker og utstyr som de økologiske produsentene har startet med, har «smittet over» til konvensjonelle produsenter. Færre kjemiske hjelpemidler i plantevernet og ny plantevernforskrift bidrar til at flere produsenter ønsker å ta i bruk andre metoder. Bruk av falsk såbed, insektnett og ulike typer utstyr til ugrasregulering er eksempler på dette innen grønnsaksdyrkingen, forteller hun. -Jeg opplever at konvensjonelle produsenter har blitt mye mer åpne for økologisk landbruk – de ser at mye omhandler god agronomi. «Frontene» er ikke lenger så steile – noe som også viser seg i at antall parallellprodusenter øker. Etter min mening har Foregangsfylkene gitt viktige bidrag til denne utviklinga, sier Kari Mette.

Vekstskifte nødvendig
-Jeg håper at det med tida kan komme ordninger som støtter ulike modeller for vekstskifte. Et allsidig vekstskifte, med eng i tillegg til åker, er helt nødvendig i økologisk drift. Flere steder har økologiske husdyrprodusenter og planteprodusenter startet samarbeid om bruk av jord og gjødsel. Hos Fylkesmannen i Vestfold har vi utviklet et nettbasert kartverktøy for hele landet, hvor økologiske produsenter med ulike produksjoner kan «finne» hverandre, forteller Kari Mette.
Etter flere års arbeid mener prosjektlederen at det fremdeles er noen flaskehalser før grøntproduksjonen av norske, økologiske produkter kan dekke det økende markedet. Dette gjelder både i selve produksjonen og videre i verdikjeden. – Produsentene vil tjene på å tenke forebyggende i enda sterkere grad. Grønnsak-kulturen må planlegges flere år før den anlegges. Dessuten – robotteknologi er og blir viktig i produksjonen, mener Kari Mette.

Videreføring av arbeidet
Ved nyttår ble Foregangsfylke-prosjektene avsluttet. -Heldigvis videreføres arbeidet i Norsk Landbruksrådgivning og i Norsk senter for økologisk landbruk, NORSØK. Her inngår blant annet styrket opplæring av rådgivere, utvikling av kursmateriell, formidling og forsøks- og FoU-arbeid. -Det er mye å ta fatt i for grønnsaksenhetene i NLR. Norsk andel av produksjonen av det totale grøntkonsumet i Norge kan økes betraktelig. Bedre tallgrunnlag for fordelingen av salget av norsk og import kunne vært nyttig i dette arbeidet, sier Kari Mette.
– Jeg opplever at myndighetenes strategi for økologisk landbruk også legger opp til en naturlig fortsettelse av arbeidet i Foregangsfylkene. I denne strategien inngår bla. et dialogforum med sentrale aktører. Bakgrunnen er behovet for mer samordnet innsats gjennom hele verdikjeden. Gartnerhallen, BAMA, Norgesgruppen og REMA 1000 er blant deltagerne, noe som lover godt for videreføring av markedsdelen i prosjektet vårt. Men det mangler noen gode virkemidler for dette. Dessverre er ikke prosjektlederne fra Foregangsfylkene invitert til å delta i dette forumet. Det er synd, vi har mye kompetanse som kunne vært nyttig i det videre arbeidet, sier Kari Mette.
Prosjektlederen avslutter intervjuet med å minne om FNs 17 mål for bærekraft. Det vil stadig bli viktigere å se arbeidet med økologisk landbruk i sammenheng med disse i tida framover, mener hun.

Mye nyttig kunnskap

Resultatene fra Foregangsfylket for økologisk grønt-produksjon er formidlet til produsenter i form av foredrag, intervjuer og rådgivning. Mye av dette er også formidlet skriftlig. På www.nlr.no/okologisk fins mye av denne kunnskapen tilgjengelig for alle. Under «Fagstoff om økologisk produksjon av grønnsaker og poteter» fins det bla. dyrkingsveiledninger for flere grønnsakskulturer på friland, i tillegg også for tomat og agurk. I tillegg er det lagt ut kursmateriell, bla. om økonomi, vekstskifte og ugraskontroll. Kursmateriell for potet fins også, om dyrking, skadegjørere og lagring.