Et par uker før jul innførte EU et nytt plantehelseregelverk som skaper utfordringer for de som ønsker å eksportere plantemateriale, returnere partier av frukt og grønt på grunn av dårlig kvalitet eller lignende. Eksport av plantemateriale blir spesielt vanskelig dersom det følger med jord, for regelverket setter strenge krav til dokumentering av at jorden er fri for skadegjørere.. Det samme gjelder for de som ønsker å eksportere jordprodukter.
Tekst: Maria Fall, NGF, og Dag Eivind Gangås
-Dersom du planlegger å sende plantemateriale, jord eller produkter med jord på, til et EU-land, anbefaler jeg å undersøke og sette seg grundig inn i regelverket i god tid. Dette er et rimelig komplisert regelverk, og det involverer blant annet sunnhetssertifikater dersom du skal sende frukt ut av landet. Ta gjerne kontakt med oss dersom du er i tvil om hvordan reglene skal tolkes, sier Kåre Willumsen, seniorrådgiver i Mattilsynet.
Det kan også nevnes at det pågår et arbeid for å tilpasse det norske plantehelseregelverket, men dette er en stor prosess som trolig vil ta nokså lang tid å gjennomføre. Det kommer trolig til å legge seg tett opp under EU sitt regelverk, men det er foreløpig ikke avklart hva dette innebærer.
Kort om regelverket i sin helhet
Overordnet forordning heter 2016/2031. Her står reglene for det som gjelder for bl.a. import og beskyttelsestiltak med mer.
For å holde orden på de forskjellige skadegjørerne og plantene/planteproduktene har man laget noen kompletterende dokumenter:
Gjennomførelsesforordning 2019/2072. Denne inneholder mange anneks (vedlegg/lister), som står oppført nederst i denne saken.
Gjennomførelsesforordning 2019/1702 som er oversikt over 20 prioriterte skadegjørere fra anneks 2 del A i 2019/2072. Det spesielle med disse er at de skal overvåkes og det skal utarbeides beredskapsplaner for dem.
Man har også laget en gjennomførelsesforordning 2018/2019 med opprettelse av midlertidig liste over planter som midlertidig er forbudt importert.
For Norge er regelverket av betydning innenfor tre områder: eksport, import og kommende regelverk i Norge.
De viktigste endringene
EU stiller nå strengere krav til sunnhetssertifikater. Begrepet «planter» i regelverket omfatter alt av levende plantedeler inkludert frø og podekvist. Det stilles også krav til sundhetssertifikater ved import av maskiner, redskaper og utstyr som har vært bruk i jord- og skogbruk. I regelverket er frikvote for bagasje opphevet, hvilket betyr at privatpersoner ikke kan ta inn for eksempel en pose epler fra Norge til Sverige uten sunnhetssertifikat. Skjerpede krav for sunnhetssertifikater gjelder også vekstmedier som følger med planter. Ren jord og blandede vekstmedier har blitt forbudt å eksportere til EU (unntatt ren torv eller ren kokosfiber som ikke er brukt som vekstmedium tidligere). I etterkant av at regelverket begynte å gjelde gjorde man en god del risikovurderinger av de planter som befinner seg på vedlegg 6 i gjennomførendeforordning 2019/2072.
Betydning for eksport
Går man med planer om eksport anbefaler Mattilsynet at man tar kontakt med dem minst 1 år i forveien for trær, busker og stauder og minst 3 måneder i forvei for veksthuskulturer. Dette skyldes at Mattilsynet vurderer hvert tilfelle individuelt og at Mattilsynet ikke skriver ut sunnhetssertifikater hvis de ikke selv har kontrollert plantene jevnlig. Dette gjelder også for kulturer med egenkontroll (4B kulturer). Man må kunne legge frem dokumentasjon på vekstmediet (varedeklarasjon på vekstmedier til potter/kar eller krav til at man har fulgt den norske forskriftens krav for frilandsjord hvis det er snakk om frilandsplanter). Det kan imidlertid være at planter som er dyrket i frilandsjord ikke oppfyller de nye kravene selv om de norske kravene for planteskoledrift er oppfylt. Dette er foreløpig noe uklart. Hygieneforhold, vannkilde og at vekstene har blitt holdt borte fra jord og andre kontamineringskilder må også kunne dokumenteres. I forhold til selve vekstmediet som følger med planten stiller EU krav til sertifikat som bekrefter at vekstmediet ved planting enten var fritt fra jord og organisk materiale og ikke har blitt brukt til planting før ELLER kun består av torv eller kokos (Kan være tilsatt mineraler men ikke komponenter så som leire) ELLER har blitt gasset/varmebehandlet (en komposteringsprosess er ikke godkjent) ELLER har omfattes av systematisk strategi som sikrer at det ikke har blitt infisert av skadegjørere. Hvis man har plantet i jord eller annet organisk materiale må man minimum to uker før eksport vaske røttene og omplante i vekstmedium som oppfyller et av «ELLER» kravene. Det anbefales også at man i forkant av eksporten tar kontakt med mottaker av plantene og forhør seg hva for krav som stilles til importplantene i det aktuelle landet.
I Vedlegg 6 står det beskrevet hvilke planter som er forbudt å eksportere til EU og fra hvilke land. Norge er i vedlegget unntatt for de fleste forbud, men i etterkant har det altså blitt foretatt en ny risikovurdering (gjennomførelsesforordning 2018/2019). Dette har resultert i at EU har innført et midlertidig importforbud for Acacia, Albizia, Alnus, Annona, Bauhinia, Berberis, Betula, Caesalpina, Cassia, Castanea, Conus, Corylus, Crataegus, Diospyros, Fagus, Fraxinus, Hamamelis, Jasminum, Juglans, Lingustrum, Lonicera, Malus, Nerium, Persea, Populus, Prunus, Quercus, Robinia, Salix, Sorbus, Taxus, Tilia, Ulmus og planter av arten Ullulcus tuberosus fra alle tredjeland.
For at vedlegg 6 skal gjelde for Norge må arter fra Norge komme på en «positivliste». Mattilsynet ønsker derfor henvendelse så fort som mulig hvis det skulle være aktuelt med eksport av noen av disse. Hver art blir vurdert for seg opp mot status i hvert tredjeland. EU har enda ikke presentert sine kriterier for hvordan man kommer på en positivliste, men kommer arten på den gjelder dette for hele Norge og eksport til alle EU land.
EU har også plantepass som etter nytt regelverk har kommet til å inkludere flere planteslag og frø for at produktene skal være sporbare gjennom handelsledd. Dette har ikke innvirkning for eksport fra Norge.
Import
Det er ikke gjort endringer i det Norske regelverket, så inntil videre gjelder de samme kravene gjelder som tidligere.
Gjennomførelsesforordning 2019/2072
• Anneks 1: Liste over termer som brukes
• Anneks 2: Liste over karanteneskadegjørere – delt i to (A. ikke kjent å forekomme i EU =96 stk B. kjent å forekomme = 22 stk)
• Anneks 3: Liste over beskyttede soner og respektive karanteneskadegjørere i disse soner
• Anneks 4: Liste over regulerte «ikke karanteneskadegjørere» (inneholder mange avsnitt)
• Anneks 5: Måter å forhindre «ikke karanteneskadegjørere» på utplantingsplanter
• Anneks 6: Liste over planter, planteprodukter og andre objekt som er forbudt å introdusere til EU fra visse tredje land.
• Anneks 7: Liste over planter, planteprodukter og andre objekt som kommer fra tredjeland som krever spesiell håndtering.
• Anneks 9: Liste over planter, planteprodukter og andre objekt som er forbudt innført i visse soner.
• Anneks 11: Liste over planter, planteprodukter og andre objekt som krever sunnhetssertifikat (og de som ikke gjør det).
• Anneks 12: Liste over planter, planteprodukter og andre objekt som krever sunnhetssertifikat om det skal flyttes til beskyttet sone (merket med opprinnelsesland).
• Anneks 13: Liste over planter, planteprodukter og andre objekt som krever plantepass i hele unionen
• Anneks 14: Liste over planter, planteprodukter og andre objekter som trenger plantepass for å flyttes i spesielle soner i unionen.
