Omkring 10 produsenter i Vestfold og Agder har fått skader på veksthus eller dyrkingstuneller som en følge av det ekstreme været på starten av året. Ødeleggelsene omfatter arealer på mellom 80.000 og 100.000 m2. Styrelederne i Gartnerforbundet og Bondelaget, Kristian Solberg og Bjørn Gimming, besøkte fredag 12. januar to av gartneriene som ble hardt rammet av uværet.
Dag Eivind Gangås
Følget besto også av forsikringsekspert Aina Bratlie i Norges Bondelag, og Hans Jørgen Olsen Røren og Amund Kind fra Vestfold Bondelag.
Skalleberg Gartneri
Første besøk gikk til Ernst Skalleberg, som er blomsterprodusent i Stokke.
-Det var et sjokk som møtte oss 2. januar. Vi skulle egentlig starte med vareopptelling, men fikk plutselig ganske mye annet å gjøre, fortalte Skalleberg.
Totalt er 5.500 til 6.000 m2 veksthus ødelagt av snømassene, til tross for at disse husene har tålt minst like mye snø og vind tidligere vintre. Husene som knelte under presset skal kunne tåle snømengder på minst 150 kg/m2, og det er vanskelig å se for seg at det var slike mengder denne gangen. Spesielt ettersom det var en kald dag. Han hadde gjort slik forsikringsselskapene anbefaler og satt på varme i veksthusene, slik at mest mulig snø kunne smelte underveis. Men sett i etterpåklokskapens lys mener han selv at det kanskje hadde vært bedre å la husene stå kalde slik at snøen bare hadde blåst av. Slik det nå ble pakket snøen seg bare sammen tettere og tettere på takene.
-Likevel er det rart at ikke byggene tålte det. Det må ha vært svært spesielle forhold som gjorde at det gikk galt denne gangen, mener Skalleberg, som sammen med familie, ansatte og venner har brukt tiden etterpå til å berge det som berges kan, samtidig som han har sørget for å dokumentere godt underveis.
Grovt regnet har gartneriet trolig fått skader for rundt 40 millioner kroner, og han gjør seg ikke store forhåpninger om å få erstatning for hele dette beløpet. Men en erstatning for deler av dette kan likevel gjøre stor forskjell på om- og hvor fort det kan la seg gjøre å bygge seg opp igjen.
Moskvil Bær
Hans Olav Moskvil og datteren Miriam var vert for det andre besøket for dagen, sammen med datteren Miriam. Han produserer jordbær og har de siste årene trukket plantene inn under tak og opp i renner. Det er – ironisk nok – for å verne seg mot klimatiske forhold slik at han kan få større avlinger og mer forutsigbare produksjonsbetingelser. Han startet med relativt spinkle tuneller der plasten måtte tas ned hver høst, fordi de ikke var dimensjonert for snø. Derfor valgte de å erstatte de fleste med de sterkeste tunellene på markedet.
-Det snødde noe helt utrolig her på nyåret, og all snøen la seg på ene siden av tunellene. Dagen før hadde det regnet i nokså mange minusgrader, så det lå sikkert et lag med is på duken. Det kan ha bidratt til at snøen ikke blåste av i den kraftige vinden, så tunellene fikk en kraftig skeivbelastning.
Jeg var her ute for å inspisere, og så klappet det første huset sammen. Det kollapset helt i løpet av et sekund eller to. Vi gikk løs med kniv på plasten i så mange hus vi rakk over, og berget på den måten 11 av 34 hus. Det vil si at vi har igjen sju mål med kappet plast, mens 16-17 mål ligger nede, fortalte Moskvil.
Moskvil er en av fire bærprodusenter som fikk tuneller ødelagt av uværet på nyåret, hvorav tre er i Vestfold og en i Agder.
Dokumentér
Det er svært viktig at alle de som nå er rammet gjør de riktige tingene i riktig rekkefølge. Og noe av det viktigste er å sørge for å dokumentere alt.
-Ta mange bilder, skriv ned hendelsesforløp og andre opplysninger så tidlig som mulig. Det er nyttig informasjon både i arbeidet med erstatning, men også som erfaringsgrunnlag for tilsvarende situasjoner i fremtiden. Og sørg for å få en takstmann fra forsikringsselskapet til å komme før det har gått for lang tid, oppfordret Gimming.
Samarbeid
Selv om det i utgangspunktet er samme årsak til at de om lag 10 produsentene har fått skader på veksthus og tuneller, er det likevel 10 forskjellige hendelsesforløp.
-Derfor er det bra at vi i våre to organisasjoner kan gå sammen og gjøre en felles innsats for de som er rammet. Bondelaget har ekspertise på forsikring og vi i Gartnerforbundet har ekspertise på takst og den tekniske biten. Sammen må vi få sammenstilt de forskjellige sakene og finne likheter og ulikheter. Både for å finne ut hendelsesforløp og hva som har skjedd, og for læring for fremtiden. Kanskje vi kan greie å finne og peke ut en felles faktor som var utløsende for skadene, sa Kristian Solberg, som håpet at de der igjennom skal kunne bidra til at forsikringsselskapene kan treffe de riktige beslutningene.
Uten sikkerhetsnett
Det knyttes selvsagt stor spenning til hvilke konklusjoner de ulike forsikringsselskapene kommer frem til i disse sakene. De første signalene var at dette var skader som ikke ville bli dekket av forsikring, men både Gartnerforbundet og Bondelaget er av den oppfatning at dette helt klart er skader som erstatningsberettigede. Det er også et viktig poeng at dersom det ikke er mulig å få forsikring mot slike skader, vil det også bli vanskelig å få finansiering til videre utbygging.
Som Miriam Moskvil sa:
-Jeg må for min egen del si at jeg i utgangspunktet har lyst til å gå inn i familiebedriften og bli bærdyrker. Men jeg må også si at dersom det å være bærdyrker innebærer at vi står helt uten sikkerhetsnett i saker som denne, frister det atskillig mindre. Det tror jeg nok gjelder mange unge som teller på knappene om de skal satse på denne næringen.
