Bruk av restprodukter som vekstmedium
Innen plantedyrking brukes det mye torv i både oppal og til potteplanter. Siden utvinning av torv fra myr gir store utslipp av klimagasser (Søgård m.fl. 2017) er det stor interesse for å finne andre materialer som kan brukes som vekstmedium. Ull og fjær er ressurser som ofte betraktes som rest og i stor grad blir kastet. For mange bønder og særlig de som driver med sau av gamle raser og sau av raser med pigmentert ull, er betalingen for ullen så lav at den ikke dekker kostnaden med å få klippet sauene. I 2019 utgjorde nedklassifisert ull, som ikke mottar tilskudd 22,4 % av den totale mengden innlevert ull (Landbruksdirektoratet, 2019).
Tekst og foto: Mette G. Thomsen, NIBIO
Samtidig er etterspørslene etter kylling som kjøtt produkt blitt veldig stor, mens fjæren etter slakting er en problematisk rest og blir destruert. Innholdet av nitrogen i ull og fjær er på 10-12 % og kan derfor også bidra med næringstilførsel i produksjonen. I dag er det noen produkter av ull på markedet. Firmaet Fleecegrow i New Zealand (fleecegrow.com) har både vekstmedium til potter og dyrkningsmatter og også gjødsling pellets på markedet. Både ull og fjær er derfor restprodukter av ganske stort volum som bør kunne oppnå verdiskaping i den sirkulære økonomien. Skogsindustrien har stor tilgang på råmateriale og det kan produseres store mengder av trefiber. Det er i tidligere undersøkelser oppnådd gode resultater ved bruk av trefiber som vekstmedium for pottede planter (Kusnierek m.fl. 2021).
I denne undersøkelsen har vi sett på hvordan ulike blandinger av ull, fjær og trefiber, med eller uten torv, kan fungere som vekstmedium for dyrking av basilikum.
Materialer av ull, fjær og trefiber som nye vekstmedier
Ullen var rå-ull, som ble vasket før bruk. I 2022 ble ullen klippet i fem cm lange biter, men dette ga dårlig pakking av potten og i 2024 klippet vi derfor ullen i en cm biter. Fjær ble tatt fra en vanlig pute og ble også klipt i ca en cm biter. Trefiber kom fra firmaet Florentaise, i Frankrike, av merket ‘Hortifiber’ laget fra furu. https://www.florentaise.com/en/innovations/hortifibre
Materialet ble veid for 100% fylling av potte og dernest fordelt i forhold til vekt for de ulike blandingene (Tabell 1).
Tabell 1. Vekt av de ulike materialene ved fylling av potter
| Vekt v ulik andel av materialet, g | ||||
| Materiale | 100 % | 50 % | 33 % | 25% |
| Torv | 43,61 | 21,8 | 14,5 | 10,6 |
| Ull | 9,68 | 4,9 | 3,2 | 2,5 |
| Trefiber | 31 | 15,5 | 10,3 | 7,8 |
| Fjær | 7,6 | 3,8 | 2,5 | 1,9 |
Dyrking av basilikum i ulike dyrkingsmedier.
Basilikum (Ocimum basilicum L. ‘Marian’) ble brukt som testplante i undersøkelsen. Det ble sådd ti frø per potte og plantene ble høstet etter 58 dager i 2023, mens det i 2024 ble høstet noe tidligere etter 47 dager (Tabell 2). Pottene ble vannet med kanne frem til vi begynte å se røtter som hadde vokst gjennom pottene. Deretter ble de vannet på heve/senke bord med gjødsels vann. For noen materialer ble det ingen vekst og lite eller ingen spiring. Spesielt i 2024 var det flere potter uten spiring (Tabell 3)
Tabell 2. Så – og høstedato for basilikum dyrket i ulike materialer.
| År | Sådato | Høstedato |
| 2022-2023 | 08.12 | 03.02. 2023 |
| 2024 | 07.02 | 26.03. 2024 |
Avling av basilikum
Det var stor variasjon i avlingen mellom de ulike testede materialer og blandinger (Tabell 3). Friskvekt av hele den grønne plante var størst for plantene dyrket i torv, men det var ikke noen sikker forskjell fra planter dyrket i en 50/50 blanding av torv og ull. Generelt ga denne blandingen like gode resultater som ren torv. Rotmengde som hadde vokst gjennom potten ble registrert og det ble ikke funnet noen stor forskjell mellom behandlingene. pH ble målt i vann presset ut av materialet etter høsting og varierte fra 5,2 i blandingen med alle fire materialer til 6,7 i blandingen med ull + trefiber eller fjær + trefiber.
På grunn av den kortere produksjonstid var veksten for alle blandinger lavere i 2024 enn i 2023.
Tabell 3. Sammensettingen av materialer i de to forsøksårene.
| Forsøk 2024 | Høyde lengste skudd, mm | Ant skudd | Friskvekt klippet rett over ‘bakken’, g | |||
| 2023 | 2024 | 2023 | 2024 | 2023 | 2024 | |
| Torv | 260,0a | 190,0a | 9,3a | 8,0a | 23,3a | 19,8a |
| Torv/ull/fjær | 148,3ab | 6,3a | 8,3bc | |||
| Fjær | 0,0c | 0,0c | 0,0d | 0,0b | 0,0e | 0,0de |
| Fjær/torv | 250,0a | 93,3b | 8,7ab | 7,3a | 18,2ab | 7,8bcd |
| Fjær/torv/trefiber | 211,7ab | 73,3bc | 10,0a | 9,0a | 15,0bc | 2,7cde |
| Fjær/trefiber | 110,0bc | 0,0c | 5,7bc | 0,0b | 3,3de | 0,0e |
| Fjær/ull | 0,0c | 0,0c | 0,0d | 0,0b | 0,0e | 0,0e |
| Trefiber | 181,7ab | 90,0b | 8,3ab | 7,3a | 9,5cd | 4,2bcde |
| Trefiber/torv | 241,7a | 95,0b | 10,0a | 9,0a | 18,0ab | 7,2bc |
| Ull | 0,0c | 0,0c | 0,0d | 0,0b | 0,0e | 0,0e |
| Ull/torv | 247,5a | 202,0a | 8,3ab | 8,0a | 17,8ab | 16,2a |
| Ull/torv/trefiber | 233,3a | 140,0ab | 8,0ab | 8,0a | 13,0bc | 9,7b |
| Ull/trefiber | 93,3bc | 0,0c | 4,3c | 0,0b | 2,8de | 0,0e |
| Ull/trefiber/fjær | 0,0c | 0,0b | 0,0e | |||
| Ull/trefiber/fjær/torv | 208,3ab | 96,7b | 8,7ab | 8,3a | 13,8bc | 4,2bcde |
Konklusjon
Minst 50% av torven kan fint erstattes med andre materialer. I forsøkene her kom ull best ut som blandingsmateriale, men både fjær og trefiber ga også gode resultater i ulike blandinger. Det var vanskelig å dyrke i ren ull. Her burde ullen antakelig ha vært presset mye bedre sammen, eventuelt tovet for at det kunne trekke fukt og for at frø og den første rot kunne få kontakt med materielt. Fjær alene var også for løst materiale og vi fikk ingen plantevekst her. Her kom trefiber mye bedre ut og det ble plantevekst i begge år i behandlingene med ren trefiber. Det er absolutt muligheter for å utnytte alle de testede materialene som vekstmedium. Det bør undersøkes mer rundt forbehandlingen av både ull og fjær for å bedre evnen til å holde på vann og for at spirende frø kan få feste.
Referanser
Hortifiber pine wood fiber (Florentaise, FR). https://www.florentaise.com/en/innovations/hortifibre
Kusnierek, K., Thomsen, M., Sønsteby, S. and Woznicki, T. (2021). Basil (Ocimum basilicum L.) growth response to wood fiber based growing media in ebb-and-flow system as a function of the electrical conductivity of nutrient solution and pot size. Acta Horticultura, 1317.
Søgaard, G., Økseter, R. og Borgen, S. K. 2017. Klimagassutslipp fra torvproduksjon i Norge – Metode, datagrunnlag og utslippfaktorer benyttet i klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon (UNFCCC). NIBIO Rapport 3. 2017.
Takk til Landbruksdirektoratet og Landbruks – og matdepartementet for tildelt støtte.
