Ole-Wilhelm Løken, Arve Martinsen, kommunikasjonsansvarlig næringsliv i Grønt Punkt Norge, Kayjakk, valp på 3 mnd, og Martin Haarr, KSL-revisor og rådgiver for Grønt Punkt Norge. Foto: Dag Eivind Gangås

Landbruket og gartnernæringen bruker mye plast, både til beskyttelse mot skadegjørere og kulde ute på jordet, til rundballer, potter og kanner, og så videre. Til gjengjeld er bønder og gartnere også svært gode på å levere inn brukt plast til gjenvinningsstasjoner. Ifølge tall fra Grønt Punkt Norge leveres det aller meste av registrert plast inn til resirkulering. Men bak disse tallene skjuler det seg fortsatt noen utfordringer.

Tekst: Dag Eivind Gangås

Ole-Wilhelm Løken bruker en god del plast, spesielt i forbindelse med gulrotdyrking. Alt blir kjøpt inn fra enten NORGRO eller LOG, via NLR Øst. Foto: Dag Eivind Gangås

Ole-Wilhelm Løken driver en gård med ca. 300 mål eid-, og ca. 500 mål leid jord i Dilling. Det vil si, fra og med årsskiftet i år er det datteren, Anne Marthe Løken, som har tatt over selve gården, mens Ole-Wilhelm fortsatt driver leiejorden. Det meste av arealet går med til kornproduksjon, men han har også en del åkerbønner og ca. 35 mål med gulrot levert i bunt til Bama.

Buntes på jordet
Gulrota blir vanligvis buntet på jordet, vasket med kommunalt, fullrenset vann og lagt i pose på gården. Buntegulrot er en svært etterspurt vare i sesong, men det er også en arbeidskrevende prosess som krever mye manuell håndtering. Vanligvis har Ole-Wilhelm 15 vietnamesere til å hjelpe seg i den travleste tiden, men selv om det har løsnet litt opp på reglene rundt arbeidsinnvandring, ser det fortsatt mørkt ut for å få inn den faste arbeidsstokken. Slik det ser ut nå blir arbeidsstokken bestående av tre vietnamesere og noen norske ungdommer.

-Det er jo fullt mulig å ta opp maskinelt, så vi får se hva som blir løsningen i år, sier Løken.

Snart høsting
Gulrota blir sådd ut rundt 1. april. Omtrent 2/3 av arealet blir lagt under plast uten bøyle frem til rundt 17. mai. Da ruller han opp plasten med en maskin på frontlesseren, og generelt er det lite jord som følger med. Det som kan øke vekten på plasten er at det gjerne følger med en del vann. Den brukte plasten blir levert den korte veien direkte til Rødsrud Plastmottak AS på Rygge.

Det blir deretter lagt på fiberduk, men denne kan brukes i 7-8 år. Høsting starter rundt andre uke i juli.

Felles innkjøp
Plasten blir innkjøpt både gjennom NORGRO og LOG, gjennom en felles innkjøpsordning

organisert av NLR Øst. I år ble det kjøpt fra LOG, og Ole-Wilhelm gikk for tykkelsen 20µm.

-Kvaliteten på disse dukene har blitt så bra at det ikke var noe problem å gå ned til denne tykkelsen. Samtidig er den vesentlig billigere enn den på 27µm, og jeg har ikke hatt noen problemer med rifter eller hull, forteller han.

Vekt
Den er naturligvis også noe lettere enn tykkere duk, og nettopp det med vekt er en liten utfordring for Grønt Punkt Norge.

Fiberduk, rullet opp og klar for neste sesong. Foto: Martin Haarr

-Det legges jo en avgift som skal finansiere returordningen, og vi ønsker selvfølgelig at all plasten skal returneres. For å finne ut om dette faktisk skjer må vi ha tall på hvor mange tonn som selges og hvor mange tonn som leveres inn igjen. Problemet er at plasten som leveres er tynget ned av skitt, jord og vann, så vi må anslå hvor stor vekt dette utgjør. Med de anslagene vi opererer med i dag har over 95% av den registrerte plasten blitt returnert. Hvor reelt dette tallet er kan jo diskuteres, men det gir absolutt grunn til å tro at det aller meste av registrert landbruksplast blir levert inn. Vi må likevel jobbe for at all registrert landbruksplast blir levert inn. Og så har vi den plasten som parallellimporteres. Den utgjør et større problem, fastslår Arve Martinsen, kommunikasjonsansvarlig næringsliv i Grønt Punkt Norge.

Bedre i fjor enn i 2019
I rene tall kjøpte medlemmer i Grønt Punkt Norge 13.875 tonn plastemballasje i 2020. Samme år ble det levert inn 22.034 tonn. Med et fratrekk på 40% for jord, grus og vann, gir det en gjenvinningsprosent på 95,3%.

Det samles inn flere tonn landbruksplast enn det som settes på markedet. Bakgrunnen er blant annet at landbruksplasten inneholder en del forurensing som grus, stein og vann som gjør vekten tyngre. I tillegg kan det være privatimport av landbruksplast og leverandører som ikke tar ansvar for gjenvinning gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge. Tilsvarende ble det i 2019 kjøpt 13.487 tonn avgiftsbelagt emballasje, hvorav 86,6% ble levert inn, basert på samme fratrekk.

Sniker seg unna
-Vi vet at det foregår en del import som ikke blir fanget opp av denne statistikken, og som det da heller ikke blir betalt avgift for. Hvor stort omfang denne importen har er det veldig vanskelig å finne ut av, men vi jobber kontinuerlig med å finne ut av det. De aller fleste er nok som Løken, og har alt i orden, mener Martin Haarr, KSL-revisor og rådgiver for Grønt Punkt Norge.

Samtidig ser vi at det kan være fristende å gå ut på jakt etter billigere løsninger når prisen på plast øker – slik den har gjort i det siste – og med det kjøpe plast fra importører som ikke betaler inn avgift som skal sikre returordning for plast. Problemet er at dersom flere sniker seg unna dette miljøvederlaget til Grønt Punkt Norge, blir det færre til å betale for ordningen. Da må miljøvederlaget gå opp for å dekke kostnadene, og da kan vi ende opp i en dårlig sirkel hvor flere sniker seg unna og vi får et dårligere tilbud i å håndtere retur av plast på til et godkjent mottaksanlegg. Sjekk derfor fakturaen fra emballasjeleverandør om miljøgebyr er påført. Du kan også finne ut om din leverandør av plast er medlem i Grønt Punkt på deres nettside www.grontpunkt.no

KSL-sjef Tom Roterud. Foto: Caroline Roka

-Det er svært viktig at det er lettvint å levere brukt plast, slik at det enten er kort vei til nærmeste leveringspunkt, eller gode henteordninger. Terskelen må være lav, samtidig som miljøvederlaget må være overkommelig. Derfor er det også viktig at alle emballasjeleverandørene og de som importerer plast støtter oppunder ordningen, samtidig som Grønt Punkt hele tiden må jobbe fram effektive gode løsninger for henting og mottak av plast. Gjør vi disse grepene i samarbeidet plastleverandør, bruker og gode mottaksanlegg sikrer vi at norsk landbruk ikke sprer plast i naturen eller kvitter seg med plasten som gir miljøkonsekvenser, påpeker KSL-sjef Tom Roterud.