Et nytt prosjekt på løk skal bidra til å styrke løkens kvalitet og status i det norske marked.

Tekst: Pia Heltoft, NIBIO og Reidar Gusland, Larvik Løk

Det er ønskelig å øke forbruket av løk i Norge. Løk er den tredje mest brukte grønnsaken i Norge, og hver nordmann spiser gjennomsnittlig 5,66 kg kepaløk i året (OFG, 2020). Om en sammenligner med løkforbruket på verdensbasis, som er 11,9 kg løk per innbygger (FAOstat), er det er et stort potensiale for å øke norsk forbruk.

Flamming

Målet med prosjektet er å utvikle fremtidsrettede og markedstilpassede løkprodukter til det norske markedet. Det skal sikres god produktkvalitet og redusert svinn fra råvarelager og pakkeri gjennom optimalisering av faktorer som påvirker råvarekvaliteten.

Testing av nye løktyper og -sorter
Første trinn i prosjektet er en markedsundersøkelse hvor det skal undersøkes hvilke muligheter det er for å øke løkforbruket. Det kan bli nye sorter av søt løk eller nye typer pakninger? Det kan bli aktuelt å hente nye løktyper og sorter til Norge og dyrkings- og lagringsegenskaper vil da bli testet i forsøk i ulike deler av landet.

Kartlegging av løkens vei fra jord til bord
En viktig del av prosjektet er en kartlegging av dyrkingspraksis hos norske løkprodusenter. Klimadata vil bli fulgt med mobile værstasjoner i løkfeltene. Videre skal løken følges inn på lager og etter endt lagring inn i pakkeri. Det vil bli registrert svinn og kvalitet underveis. Det vil også bli tatt ut prøver til mikrobiologisk DNA analyse ved NIBIO som skal gi svar på hvilke sykdomsorganismer som forårsaker råteutvikling i løken.

Kutting

Det er hele 13 produsenter som deltar i prosjektet. Det gjør også tre store løkpakkerier i Vestfold (Larvik Løk), Innlandet (Mjøsgrønt) og Trøndelag (Frosta Løk), i tillegg til Bama, Gartnerhallen, NORGRO AS, Norsk Landbruksrådgivning (NLR) og Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO). Sammen skal de kartlegge hvordan dyrkingen foregår, hvordan løken lagres og hva som skjer med løken når den kommer inn i pakkeriet.

Vanning og vekstavslutning
Det vil bli satt fokus på strategier for vanning og vekstavslutning. For vanning vil det bli det undersøkt ulike vanningsstrategier med dryppvanning og overvanning i forsøksfelt ved NIBIO. Ulike vekstavslutningsstrategier bli undersøkt i forsøk hos løkprodusenter. De fleste norske løkprodusenter praktiserer idag rykking og bakketørking i felt. Under bakketørking tørkes de ytre skall, røttene og løkhalsen og løken blir mer motstandsdyktig mot sykdomsorganismer og fordampning. Med større risiko for varierende og mer våte værforhold under bakketørking kan det være gunstig med vekstavslutningsmetoder som reduserer tørketiden. I forsøket vil det blant annet bli undersøkt om flamming med propanbrenner før rykking er en vekstavslutningsmetode som kan gi redusert tørketid og bedre kvalitet på lager. En annen metode som også blir testet i forsøket er avtopping som kan redusere tørketiden, men på den andre siden også kan gi innfallsport for lagringssopp og bakterier.

Forsøksfelt med ulike vekstavslutningsstrategier. Foto: Morten Gunther.

I 2021 var det gjennomført et pilotforsøk med ulike vekstavslutningsstrategier på NIBIO Apelsvoll. I disse forsøkene ble det undersøkt følgende strategier.

  1. Kontroll -Rykking + bakketørking
  2. Avtopping + direkte høsting
  3. Avtopping + rykking + bakketørking
  4. Avtopping + flamming + direkte høsting
  5. Flamming før rykking + bakketørking
  6. Flamming – å la det stå ei uke før rykking + bakketørking (1/2 tid)

Løken ligger nå på lager og vil bli tatt ut og kvalitetsvurdert i april/mai 2022.