Mattilsynet har vurdert ulike strategier for hvordan man kan håndtere funn av søramerikansk tomatmøll (Tuta absoluta), og kommet frem til at offentlige utryddingstiltak vil være for kostbart for samfunnet. Det er viktig at tomatnæringen selv tar forholdsregler og gjennomfører tiltak for å hindre spredning, skriver de i en pressemelding.

Til tross for at en etablering og videre spredning av tomatmøllen i Norge vil kunne innebære stor skade for tomatnæringen, vil det samlet sett være for kostbart for samfunnet å prøve å utrydde det nåværende utbruddet med offentlig pålegg om sanering av de smittede gartneriene. De samlede kostnadene for samfunnet og næringen med å utrydde utbruddet er anslått til å være minst 46 millioner kroner.
Konklusjonen støttes også av at det er risiko for å få smitte inn på nytt med import, særlig med import av tomatfrukter, og at det også er mulig at tomatmøllen kan være videre spredt enn det som er kjent i dag. Mattilsynet vil ved eventuelle videre påvisninger ikke gi pålegg om tiltak for å utrydde og hindre smittespredning. Konklusjonen er på linje med hvordan tomatmøllen håndteres i EU.
I en analyse av mulige handlingsalternativ mot det pågående utbruddet av tomatmøllen, har Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), på oppdrag fra Mattilsynet, vurdert skadepotensialet dersom arten etablerer seg i Norge. På bakgrunn av VKMs rapport legger Mattilsynet til grunn at tomatmøllen kan bli et alvorlig problem i tomatproduksjon i Norge, med risiko for økte plantevernkostnader og avlingstap. Larvene fra tomatmøllen er ikke farlige for mennesker, men kan oppleves som udelikate.

Tiltak mot spredning
VKM uttalte at tomatmøllen kan påføre tomatnæringen stor skade dersom det ikke settes inn målrettede tiltak mot spredning, og behovet for planteverntiltak (kjemiske, biologiske og andre) vil øke betydelig. Selv ved omfattende tiltak kan tomatmøllen forårsake avlingstap på 1-5%. Uten planteverntiltak kan utfallet i verste fall bli 100%. Det forventes ikke at tomatmøllen kan overvintre på friland i Norge, muligens med unntak av de mildeste områdene på noen øyer på Rogalandskysten. Om sommeren kan møllen leve på potetplanter og andre dyrkede og ville vertplanter (for eksempel noen ugrasplanter og prydplanter, som petunia) i søtvierfamilien. I følge VKM forventes det ikke økonomisk skade i potetproduksjon.
Mattilsynet oppfordrer tomatnæringen, grossister, importører og andre aktører sterkt om å ta forholdsregler og iverksette tiltak for å hindre spredning og nye introduksjoner. Det er viktig at tomatnæringen treffer nødvendige tiltak for å beskytte seg mot introduksjon i gartneriene og for å redusere spredningsfaren. Slike tiltak kan for eksempel være å unngå å ta paller, emballasje og andre gjenstander som kan ha vært i kontakt med importerte tomater inn i gartneriene, overvåke situasjonen ved å henge opp feromonfeller, sette inn bekjemping straks smitte påvises og behandle mulig smitta planteavfall på en måte som hindrer smittespredning. En grundig reingjøring av tomme hus/avdelinger ved opphold i tomatproduksjonen vil også være et godt tiltak for å fjerne smitte.
-Hvordan videre informasjon og overvåking kan gjøres, vil vi følge opp i videre dialog med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), næringen og andre involverte, sier Kåre Jakob Willumsen, seniorrådgiver, seksjon planter i Mattilsynet.

Håndteres som i EU
Tomatmøllen ble for første gang påvist i Norge i et gartneri på Jæren i Rogaland i midten av april i år. Senere er tomatmøllen funnet i fire andre tomatgartnerier i området. Som et føre var-tiltak besluttet Mattilsynet å pålegge de første gartneriene tiltak for å hindre smittespredning og for å bekjempe tomatmøllen.
Det er ikke kjent hvordan tomatmøllen har kommet til Norge, men den er utbredt i land det importeres tomat fra. Import av tomater og emballasje fra smittede land er regnet som de viktigste spredningsveiene til nye land. Tomatmøllen er funnet i de fleste land i Europa, blant annet Spania, Italia, Nederland, og Danmark. Fordi den er etablert i mange EU-land, er den ikke regulert som karanteneskadegjører i EUs plantehelseregelverk. Den er derfor i dag ikke under offisiell kontroll av plantehelsemyndighetene i de EU-landene der den er etablert. Norge legger seg nå på samme linje.