Endringer i plantehelseforskriften
I de to siste utgavene av Gartneryrket har vi kunnet lese om de nye endringene i plantehelseforskriften. Ansvaret for å kontrollere at plantene er fri for de skadegjørere som er listet opp i forskriftens 4B- vedlegg har frem til nå vært Mattilsynets. Med de nye endringene overføres ansvaret til hver enkelt produsent. Gartnerne må med dette sørge for at de selv sitter inne med, eller har tilgang til, faglig kompetanse til å overholde kravene. Mattilsynet vil fortsatt ha et tilsyn på området, men da med fokus på at produsentene overholder de nye reglene.
For en tid tilbake foretok Mattilsynet en gjennomgang av fordelingen av det offentliges og virksomhetenes roller og ansvar i forhold til innenlandsk produksjon av 4B- planter. De konkluderte da med at regelverket og tilsynspraksis burde endres ut fra et prinsipp om at hver enkelt virksomhet skal være ansvarlig for at kravene overholdes. Landbruks- og matdepartementet støttet konklusjonen, og Mattilsynet startet arbeidet med å endre forskriften og utvikle veiledningsmateriell for næringen. Et viktig argument for å overføre produksjonskontrollen til produsentene var at Mattilsynet med dette kan bruke mer av sine ressurser på andre viktige plantehelsemessige oppgaver, som f.eks. tilsyn av import og nye potensielle planteskadegjørere. Hvem er det som blir berørt av endringene? Endringene gjelder for alle som produserer planter og andre smittebærende emner som er listet opp i forskriftens vedlegg 4B. Produsentene må dokumentere at kravene i vedlegget er oppfylt før plantene kan omsettes.
Kompetanse
Plantehelsen i Norge er svært god sammenlignet med en rekke andre land i Europa. Det er ingen selvfølge at det er slik, og skal man sikre fortsatt god plantehelse er det svært viktig at næringen fortsetter med å sette dette høyt på dagsorden. Sunne og friske planter er et av våre beste konkurransefortrinn i et sterkt presset marked. Det at produksjonskontrollen nå er overført til produsentene medfører et enda større ansvar i forhold til å sikre at plantene er frie for alvorlige skadegjørere. Produsentene må sikre seg at de har, eller har tilgang til, nødvendig kompetanse. Et helt sentralt punkt vil være å sette seg inn i hvordan symptomer og tegn som de aktuelle skadegjørerne forårsaker ser ut. Videre må man sørge for at kontrollen gjøres systematisk og at man har gode rutiner for å dokumentere det som gjøres.
Mattilsynet har laget veiledere til de ulike plantekulturene som er listet opp i vedlegg 4B. Veilederne beskriver hva som skal gjøres for å oppfylle kravene som forskriften stiller.
Midler fra Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL)
Norsk Gartnerforbund har fått midler fra KIL for å bidra til å gjøre overføringen av produksjonskontrollen til produsentene enklere. I de kommende utgavene av Gartneryrket vil vi komme med en rekke artikler om de ulike kulturene som påvirkes av endringene. Annichen Smith Eriksen (NLR Viken, team veksthus) laget en flott artikkel om 4B- kulturene i veksthus i Gartneryrket nr. 3- 2016, så de kommer vi ikke til å skrive om. Artiklene vil i stor grad baseres på Mattilsynets aktuelle veiledere i tillegg til annen informasjon fra NIBIO (Plantevernleksikonet) og EPPO (European and Mediterranean Plant Protection Organization).
Planter som det stilles særskilte krav til vedrørende innenlands produksjon og omsetning:
(vedlegg 4B i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere)
Allium cepa L. var. cepa (kepaløk)
Fragaria L. (jordbær)
Malus Mill. (eple)
Pyrus L. (pære)
Prunus L. (en rekke arter og underarter)
Rubus L.
Solanum tuberosum L. (potet)
Prydplanter i veksthus (nellik, pelargonium og krysantemum)
Vertplanter til minèrfluer (her inngår flere planter)
Vertplanter for pærebrann (her inngår flere planter)
Fullstendig oversikt finnes i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (vedlegg 4B).
