Kraftprisene holder seg stadig veldig høye i Sør-Norge. Lite nedbør gjør at det ikke er noe press på vannverdiene til produsentene, spesielt i NO2 hvor ressurssituasjonen fortsatt er godt under normalen, selv om forbruket nå er lavt. Alternative priser, de europeiske kraftprisene, er på et enda høyere nivå og er fortsatt preget av krigen i Ukraina, sanksjoner og påfølgende høye råvarepriser fordi man skal gjøre seg uavhengig av å importere kull, olje og gass fra Russland.
Tekst: Ola Ryen, Ustekveikja Energi
Overføringskablene fra Norge og Norden til andre europeiske land gjør at vi kan importere kraft på dager og timer det er billig kraft og spare på vannet vårt, for så å eksportere ut når prisene i Europa er høye. Nå for tiden avgjøres det av hvor ofte det blåser mer enn normalt, spesielt i Nord-Europa, mens tidligere var det dårlig reguleringsevne på kull- og kjernekraftverk som ga samme effekt. Det er Statnett som har monopol på overføringsforbindelsene ut av Norge, og det er de som tjener på prisforskjellen sammen med sin tilsvarende «motpart» i respektive land. Statnett tjener også på prisforskjellene mellom de ulike prisområdene i Norge. Det er også de som avgjør hvor mange slike prisområder som trengs for å oppnå en mest mulig optimal fysisk kraftflyt og kapasitetsutnyttelse. I tillegg har de ansvaret for å bygge ut overføringskapasiteten så det helst ikke skal være noen «flaskehalser» i det nasjonale sentralnettet.
I mai måned tjente Statnett 107,6 mill. euro (1,11 mrd. kroner) på flaskehalsinntekter. Inntrykket man kan få gjennom media er at dette er inntekter på grunn av nye overføringskabler ut av Norge. Av de € 107,6 mill. er € 61,5 mill. inntekter fra flaskehalser internt i Norge. Tar man med inntektene på overføringene til Sverige, som faktisk er hovedkilden Norge har til å transportere kraft fra nord til sør, utgjorde de € 22,7 mill. Med andre ord er nesten 80 % av flaskehalsinntektene til Statnett skapt på grunn av for dårlig utbygd nett internt i Norge, som de selv har ansvaret for å bygge ut.
Det kunne være på tide med en tverrpolitisk enighet om at alle i Norge skal betale det samme for kraften uavhengig av hva prisen er, slik tilfelle er i Finland. Det vil med andre ord si at vi ville hatt ett prisområde for hele Norge. Da ville den fysiske kraftflyten ikke blitt optimal før det ble bygget ut tilstrekkelig overføringskapasitet. Da ville Statnett fått et insitament til å bygge ut overføringskapasitet i større grad enn i dag, fordi de får en kostnad ved å ikke gjøre det, istedenfor en inntekt som i dag.
I tillegg, siden kraftsystemet i Norden har en spesiell måte å sikre kraftprisene frem i tid på, ville de som faktisk prissikrer forbruket sitt frem i tid, i Sør-Norge, opplevd at prissikringen fungerte enda bedre enn den gjør slik situasjonen er for øyeblikket. Og samtidig sluppet at de som har hatt samme strategi i Nord-Norge til og med opplever å få betalt for å bruke strøm i disse tider. For produsentene kunne det også være nyttig, for kraftprodusenter som har sikret seg finansielt med produksjon i NO3 og NO4 har områdeprisforskjellene vært svært lite gunstig den siste tiden.
