-De siste årene har vi i Gjensidige jobbet knallhardt sammen med næringen for å redusere brannrisiko i veksthus, og statistikken viser at det hjelper. Men det er klart – får vi en storbrann i et større gartneri er statistikken ødelagt for flere år.
Tekst: Dag Eivind Gangås
Erik Gjestvang har sammen med Frode Narud hatt ansvar for skadeforebygging innen landbruk og gartneri i Gjensidige siden sommeren 2012. Disse årene har det skjedd mye på brannsikring i veksthus, og de siste årenes statistikk viser at antallet branner er betydelig mindre enn tidligere.
-Vi har prøvd å finne en balansegang mellom hva som er gjennomførbart, og hva som er effektivt. Det hjelper ikke å kreve investeringer som ingen har råd til, om det er aldri så effektivt. Et eksempel kan være krav til sprinkleranlegg. Stor investering og ofte er det ikke tilstrekkelig mengde vann og trykk ute på bygda. Av samme grunn er vi også klar over at endringer tar tid. Nå har vi jobbet målrettet over mange år, og resultatene viser at det hjelper, fastslår Gjestvang.
Brannalarm og kontroll
Blant de viktigste tiltakene Gjensidige har gjennomført er krav til at det er montert et forsikringsgodkjent brannalarmanlegg, og gjennomført el-kontroll med termofotografering hvert år. I for eksempel husdyrproduksjon er dette kravet satt på tre års intervaller, men på grunn av mengden energi som går gjennom et veksthus i perioder, er altså kravet satt til kontroller hvert år.
Veksthusbrannene har gjerne startet ved at vekstlyspærer har falt ned på bordene. Resultat er brann og store sotskader. Denne faren er nå mindre ved at flere gradvis bytter til elektroniske armaturer, hvor pærene har oppheng i begge ender som er mye sikrere mot varmgang. Det samme gjelder for så vidt LED-lys, men det er ikke mange som har montert det og her trenger vi mer erfaring.
En annen kilde til branner i veksthus har vært svovelfordampere, men også dette problemet er betydelig redusert ved at det er investert i sikrere utstyr, og de blir i større grad plassert på steder over ubrennbart materiale der de ikke gjør så stor skade om de skulle begynne å brenne.
Sensorteknologi
Så har vi branner som har startet i koblingsskap. Termofotografering og el-kontroll kan luke bort mange av disse tilfellene, men disse kontrollene viser tilstanden bare akkurat når kontrollen foregår.
-Vi har derfor jobbet med å få frem sensorteknologi som kan måle temperatur i skap på kontinuerlig basis. De har vært til utprøving bl.a. ute i gartnerier, og resultatene er veldig gode. De er tilgjengelig for kjøp i dag. Gjensidige arbeider med å implementere dette i våre systemer og vi regner med an lansering et stykke ut på nyåret, forteller Gjestvang.
Sensorene er små enheter som måler temperatur både inni og utenfor skapet, og kan stilles inn slik at de sender en alarm dersom temperaturen overstiger en gitt terskel. Alarmen sendes direkte til eier, eventuelt også til installatør. Det er fullt mulig å justere denne grensen, men jo lavere «alarmtemperaturen» settes, jo mer øker risikoen for falske alarmer. Temperaturene både inni og utenfor skapet vil kunne leses av både direkte og i ettertid, slik at man for eksempel kan studere historikken gjennom året.
Sensorene er enkle å montere, men Gjestvang anbefaler at det gjøres av installatør. Kostnaden for f.eks. fem skap, inkludert montering, ligger et sted mellom kr 8.000,- og 10.000,- uten mva.
Skremmende mye feil
-Ny teknologi er bra og viktig, men man må likevel ha gode vedlikeholdsrutiner og kontroller. Mye har blitt bedre de siste årene, men vi ser fortsatt at det er skremmende mye feil på både nye og gamle el. anlegg. Det gjelder ikke bare gartnerinæringen, men generelt, både i privathus og næringsbygg. Ting tar tid, og totalt sett ser vi en positiv utvikling, men det er fortsatt mye å ta tak i, fastslår Gjestvang.
Produksjonsavbrudd
Som sagt har brannstatistikken for gartnernæringen blitt adskillig mindre deprimerende lesning de senere årene, men det samme kan ikke sies om statistikken for forsikring av gartneriproduksjonen. Dette er fortsatt et område der Gjensidige har utfordringer, og forbedringspotensialet er svært stort. Mye skyldes økt smittepress på sykdom med importert plantemateriale, men også sviktende og mangelfulle planer og rutiner er en viktig årsak.
-Har det enkelte gartneri en beredskapsplan som dekker brannsituasjoner, sykdom og smitte? Gjennomføres det regelmessige gjennomganger og øvelser? Hvis svaret er nei er dette noe som det bør ordnes opp i snarest. Det krever lite, men er effektivt og positivt for alle parter. Plakater med regler og rutiner på alle relevante språk er også effektivt og billig, sier Gjestvang.
