Ett av punktene jeg hadde satt opp på min personlige «kravliste» var at leverandøren skulle holde til i nærheten, slik at jeg kunne få rask service når det oppstår problemer. Akkurat det punktet kan jeg vel ikke si ble krysset av, men ellers er jeg så langt fornøyd, ler Solberg.

Enkel sevice

En av grunnene til at det punktet ikke ble så viktig når helheten skulle vurderes, er at brannvarslingsanlegget i stor grad kan holdes vedlike av gartneren selv. Dersom et datakort eller lignende for eksempel skulle bli slått ut av et lynnedslag, sender Servex et nytt kort til Solberg. Solberg kan så bytte datakortet selv, ved hjelp av en skrutrekker, på få minutter.

Kondensfellen er en enkel, men effektiv detalj.
Kondensfellen er en enkel, men effektiv detalj.

Så langt har ikke det vært nødvendig. Vi installerte anlegget i to runder i fjor, med første runde i mai og andre i september. Hittil har vi ikke hatt noen falske alarmer eller feilmeldinger, bare driftsmeldinger. Vi har utsatt anlegget for ganske store utfordringer, som når vi vasket ned veksthusene med varmtvann fra høytrykksspyler, men ikke en gang da var det nødvendig å skru av anlegget, fastslår Solberg.

Teknikk

Kort forklart fungerer aspirasjonssystemet slik at det monteres plastrør oppunder taket i gartneriet. Plastrørene har undertrykk og suger inn luft gjennom dyser som er satt på rørene med jevne mellomrom. Luften blir så ført inn til en sentral, via diverse filtre for å ta ut partikler og kondens. I sentralen er det så sensorer som detekterer eventuell røyk, samt vifte og en enhet som sender informasjonen trådløst inn til en datasentral. En slik enhet kan dekke inntil 2,2 mål veksthus.

Rørgatene er montert på tvers av retningen viftene blåser luften
Rørgatene er montert på tvers av retningen viftene blåser luften, slik at eventuell røyk blir fanget opp så tidlig som mulig. Ingen veksthusanlegg er helt like, så individuell tilpasning må til.

Jeg sørget for å bestille hvite plastrør på rull. Fordi de er hvite får jeg minst mulig lystap, og fordi de er lange rør på rull blir det færrest mulige skjøter som kan gå i stykker. Hos oss er gardinene montert så tett opp til glasstaket at det var tilstrekkelig å ha rørgater som går under gardinene, men hvis det er en viss avstand mellom gardiner og tak, eller taket er i brennbart materiale, må det være rørgater både over og under gardinene. Man kan heller ikke bare ha rørgater over gardinene, for hvis gardinene er litt tette kan de hindre røyken å nå opp til rørene, forklarer Solberg, som også var opptatt av at rørene ble montert på tvers av retningen viftene blåser vinden.

Filter

I følge reglene skal røyk som blir sugd inn i den ytterste delen av rørene bruke maksimalt 60 sekunder til den blir oppdaget av sensorene. Det står også at rørene skal være maksimalt 50 meter lange. Det er svært viktig at rørgatene ikke har bukter, for da kan kondens skape vannlåser. Den eneste bøyen i anlegget skal være der kondensfilteret er montert. Det består av en kopp halvfull av vakuumpumpeolje. Når eventuell kondens renner ned i koppen legger vannet seg på bunne, under oljen. En liten gummislange ligger så med ene enden i bunnen av koppen og den andre enden stikker ut av et hull lengre opp, slik at kondensvannet blir presset ut. På denne måten kommer det ikke inn falskluft. Årsaken til at det er nettopp vakuumpumpeolje er at denne oljen ikke koagulerer, den avgir ikke gasser som sensorene kan reagere på, og som oljer flest er den lettere enn vann.

Det neste filteret er et posefilter, og det siste er et mer finmasket filter inne i selve sensorboksen. Sensorboksen er en solid metallkasse, med gummipakninger i døråpningen og ledningshull. Pakningene ser ut til å kunne holde ute både fukt og støv, som ellers kan være finelektronikkens verste fiende.

Uansett hvor godt beskyttet elektronikken er, så blir den svekket over tid. Leverandøren foretar en årlig inspeksjon, i tillegg til at de kan gå inn og se på loggen fra Steinkjer, eller hvor de måtte ønske å koble seg opp. Sensorene blir byttet hvert femte år.

Kristian Solberg var svært tidlig ute med å montere CO2-slokking i koblingsskapene
Kristian Solberg var svært tidlig ute med å montere CO2-slokking i koblingsskapene, trolig en av de første i landet. Teknikken er enkel. Inne i skapene ligger det gummislanger (Den oransje slangen midt i bildet) med CO2 under trykk. Blir det varmere enn 100 grader, smelter ledningen og gassen slukker eventuell åpen ild i skapet. Ulike sensorer vil så varsle om at noe er galt i skapet. Dette opplegget har forøvrig ingen ting med ICAS-anlegget å gjøre, men Servex AS kan levere vanntåkeanlegg om ønskelig.