Regjeringen setter seg konkrete og ambisiøse mål i den nye handlingsplanen for et sunnere og mer bærekraftig kosthold.
For få av oss følger myndighetenes kostråd. Vi spiser for lite grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og fisk. Vi spiser for mye mettet fett, sukker og salt.
– Et sunt kosthold gir bedre fysisk og psykisk helse. God mat og gode måltider skaper trivsel i barnehagen, på skolen, på sykehjemmet og på sykehuset. Vi har veldig mye å vinne i arbeidet for et bedre kosthold, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Handlingsplanens mål innen 2021 er:
• Å øke forbruket av grønnsaker, frukt og bær, grove kornvarer og fisk med 20 prosent.
• Å redusere innholdet av tilsatt sukker i kosten til 11 energiprosent
• Å redusere innholdet av mettet fett i kosten til 12 energiprosent
• Å redusere innholdet av salt i kosten fra 10 gram til 8 gram per dag.
De yngste og de eldste er de viktigste målgruppene i planen.
Barn får i seg langt mer sukker enn voksne. Mens bare 20 prosent av norske kvinner og menn har høyere inntak av sukker enn anbefalt, har hele 55 prosent av norske niåringer og trettenåringer høyere inntak enn anbefalt. 85 prosent av niåringene og trettenåringene får også i seg for mye mettet fett.
– Gode vaner skapes tidlig. Det vi lærer i barneårene har vi ofte med oss videre i livet. Derfor er vi veldig opptatt av å stimulere barn og unge til å spise sunnere, sier helse- og omsorgsministeren.
Handlingsplanens mål for barn og unge er:
• Å halvere andelen 15-åringer som spiser godteri eller drikker brus/leskedrikk fem ganger i uken eller oftere.
• Å øke andelen 15- åringer som spiser frukt eller grønnsaker en gang i uken med 50 prosent.
• Å øke andelen som spiser fisk til middag en gang i uken eller fiskepålegg tre ganger i uken med 20 prosent
– Nordmenn spiser for lite fisk, og det gjelder særlig barn og unge. Gode vaner starter tidlig, og det er viktig å vise barn og unge hvor godt fisk og sjømat kan smake. Derfor bruker vi penger på bedre kosthold i barnehagene. Å gi barn og unge et godt kosthold er en av de viktigste investeringene vi kan gjøre for fremtidige generasjoner, sier fiskeriminister Per Sandberg.
Den nye handlingsplanen skal bidra til en bærekraftig og miljøvennlig utvikling.
– Norsk landbruk produserer trygg mat med høg kvalitet, og legg til rette for eit godt og sunt kosthald. Norsk plante- og dyrehelse er blant verdas beste, og er grunnleggjande for mattryggleik og ein langsiktig og berekraftig matproduksjon, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.
En tredjedel av maten som blir produsert i verden, blir aldri spist. Ved å redusere matsvinnet, vil verden ha mat til alle uten å øke produksjonen. Det reduserer presset på klima og miljø.
– Dersom vi spiser mindre rødt kjøtt og mer frukt, grønnsaker, kylling og fisk, får vi bedre helse og bidrar samtidig til lavere utslipp av klimagasser fra jordbruket, sier klima og miljøminister Vidar Helgesen.
Mat er et av satsingsområdene i regjeringens arbeid med en ny reform eldre.
– God mat og gode måltider er svært viktig for eldres helse og opplevelse av å mestre livet. Både hvordan og når maten blir servert har mye å si, sier Bent Høie.
Den nye handlingsplanen vil styrke ernæringsarbeidet i kommunene og i sykehusene.
Les den nye handlingsplanen for kosthold og kortversjonen
Foto: Bjørn Stuedal
