Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlaget har i dag inngått en klimaavtale med regjeringen. – En viktig plattform som setter kursen for videre grønn omstilling av norsk matproduksjon, skriver bondeorganisasjonene i en pressemelding.
Bondeorganisasjonene og regjeringa har i dag signert en intensjonsavtale om reduksjon av klimagasser og økt opptak av karbon i jordbruket. Partene forplikter seg til å redusere jordbrukets samla klimagassutslipp med 5 millioner tonn CO2-ekv. fra 2021-2030.
– Jeg er fornøyd over at vi kom til en enighet. Klimaendringer truer matproduksjonen vår og er et av de viktigste spørsmålene jordbruket står overfor. Denne avtalen gir oss og regjeringa en felles plattform for videre arbeid for både utslippskutt og økt opptak av karbon, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
Han sier også på at enigheten bygger på at jordbruket er en del av løsningen og mener avtalen vil gi næringa større forutsigbarhet i videre klimaarbeid.
Utslippsforpliktelsen mot 2030 utgjør mer enn jordbrukssektorens samlede årlige klimagassutslipp, som ifølge SSB var 4,5 mill. tonn CO2-ekv. i 2018. Bondeorganisasjonene mener målet er ambisiøst, men nødvendig. Samtidig understreker de at avtalen legger til grunn Stortingets mål om økt selvforsyning og landbruk over hele landet.
– Regjeringen utfordret jordbruket på å kutte utslipp med 5 millioner tonn. Vi har nå signert på at vi skal klare dette. Jordbruket tar sin andel av nødvendige klimakutt. Vår alles matforsyning og velferd er avhengig av at alle næringer gjør sitt for at vi skal berge togradersmålet, sier Kjersti Hoff, leder i Norsk- Bonde og Småbrukarlag.
Bondeorganisasjonene mener klimaavtalen gir økt tyngde til flere igangsatte klimasatsinger i jordbruket, som økt produksjon av biogass, avlsarbeid, klimavennlig fôring og satsing på et fossilfritt landbruk.
– Disse satsingene er avgjørende for jordbrukets evne til å nå klimaforpliktelsen mot 2030, sier Bartnes.
I avtalen heter det at både regjeringa og næringa skal bidra til å oppfylle utslippsforpliktelsen. Avtalepartene er enige om å jobbe for at flest mulig tiltak for utslippskutt og økt av karbonopptak i jordbruket skal bokføres og dermed bidra til å oppfylle sektorens klimaforpliktelse. Dette var et viktig forhandlingstema, siden dagens utslippsregnskap kun fanger opp et fåtall av klimaløsningene i jordbruket.
– Klimadugnaden er altfor viktig til at vi kan redusere den til en skrivebordsøvelse. Gjør bonden klimakutt på gården sin, så må hun få kreditt for det. Derfor var det viktig for oss at regjeringa gikk med å på å anerkjenne ei brei tilnærming, hvor målet er at alle kutt av klimagassutslipp og økte opptak av karbon fanges opp, sier Bartnes.
Partene er enige om at aktuelle virkemidler for å følge opp avtalen skal vurderes i forbindelse med de ordinære prosessene for statsbudsjettet og for jordbruksforhandlingene.
– Vi vet hvor vi skal, men har enda ikke funnet fram til en ferdig fasit for hvordan vi kommer dit. Flere av klimaløsningene i landbruket er på utviklingsstadiet mens andre er allerede hyllevare. Den løpende vurderingen av behovet for nye virkemidler blir derfor viktig for oss framover, sier Hoff.
I avtalen vises det også til Stortingets flertallsmerknad om at klimagassutslipp fra biologiske prosesser ikke skal avgiftsbelegges.
Norsk Gartnerforbund
I en kommentar til intensjonsavtalen sier generalsekretær i Norsk Gartnerforbund, Katrine Røed Meberg, følgende:
– Det er bra at vi har fått en avtale som skal være plattform for det videre klimaarbeid. Det gir bedre forutsigbarhet for produsentene, og er veldig viktig for utviklingen. Jeg er veldig glad for at partene legger til grunn at avtalen gir reelle og tilstrekkelige utslippsreduksjoner, og at avgiftsunntakene dermed er berget. For veksthusnæringen betyr fritaket for CO2 -avgiften på naturgass og LPG veldig mye og dette har derfor vært en viktig sak for NGF. NGF har sammen med veksthusnæringen jobbet med energitiltak i mange år, og har selv satt seg høye mål for smart energibruk og reduksjon av CO2- utslipp. Vi jobber med dette kontinuerlig i samråd med FoU-miljøene og Enova. Det krever investeringer og det tar tid, men det blir gjennomført, og det gjøres på en bærekraftig måte. Vi vil fortsette å jobbe mot gode klimatiltak.
Spørsmål og svar:
Har Bondelaget signert en avtale om at folk skal spise mindre kjøtt, er det et taktskifte?
Nei. Regjeringa vil fortsette å fremme de nasjonale kostholdsrådene. Det avtalen sier er at dersom et endret kosthold gir en indirekte klimaeffekt for norske utslipp vil det også påvirke hvordan vi oppnår klimaforpliktelsen i avtalen. I avtalen understreker vi for øvrig at det ikke er god miljøpolitikk å gjennomføre tiltak som fører til økt karbonlekkasje.
I avtalen står det at den i seg selv ikke forutsetter økte subsidier. Betyr dette at dere vil ta hele regninga for det grønne skifte selv?
Klimadugnaden er et spleiselag, og vi vil sannsynligvis trenge flere virkemidler for å styrke klimaarbeidet i jordbruket framover. Men klimaavtalen inneholder i seg selv ingen ny subsidie, støtteordning eller virkemiddelpakke. Det avtalen slår fast er at aktuelle virkemidler for å følge opp avtalen skal vurderes i forbindelse med de ordinære prosessene for statsbudsjettet og for jordbruksforhandlingene.
Signerer dere en klimaavtale bare for å slippe avgifter?
Vi inngår denne avtalen fordi den gir oss en god plattform å stå på i videre arbeid. Vi har et felles mål med regjeringa, en enighet om at flere klimaløsninger må telle i jordbrukets utslippsregnskap og avtale om å drøfte behov for nye virkemidler løpende.
Men jeg er glad for at avtalen også slår fast at biologiske prosesser ikke skal avgiftsbelegges og dagens unntak skal videreføres. Økte avgifter ville redusert lønnsomheten i matproduksjonen og gitt bonden dårligere økonomiske rammer for å ta nødvendige klimainvesteringer på gårdsbruket.
Hva vil avtalen innebære for bonden? Vil avtalen innebære økte kostnader for bonden?
Klimaarbeidet er et spleiselag og jeg kan ikke utelukke at utslippskutt og tiltak for økt opptak av karbon ikke vil komme med noen kostnader for bonden. Men for det første er mange klimatiltak som handler om god kvalitet på graset og god agronomi og dyrehelse grep som lønner seg for bonden. For det andre vil vi løpende vurdere behovet for flere virkemidler som blant annet styrker støtten til klimaarbeidet i jordbruket.
