Ramsløk – kan vi lykkes med dyrking av Nordens hvitløk?

Ramsløk er en kjent kulturplante i Norge, der de siste årene igjen er blitt en etterspurt råvare i det Nordiske kjøkken. Den er kjent for lukt og smak som noen forbinder med hvitløk, mens andre mener den har helt egne kvaliteter.

Tekst og foto: Mette Goul Thomsen, NIBIO

Ramsløk er kjent under forskjellige navn i de ulike landene, som bukke-løk (Buck rams), grise-løk (Hog garlic) og bjørne-løk (Bärenlauch). Her til lands er det kjent at både kyr og geiter liker ramsløk, hvilket derfor også har gitt muligheten for navneforvirring da den noen plasser er kalt geitrams. Ramsløk ble tidligere brukt mot blant annet innvollsormer og er i likhet med hvitløk kjent for sin antimikrobielle virkning. Under krigen ble den solgt i grønnsaksbutikker i Oslo, men har ellers ikke vært omsatt i noen særlig grad. Med en økende interesse for at utnytte de lokale og naturlige ressurser vi har i naturen har matplanter som ramsløk fått ny interesse.

Ramsløk etablerer seg sakte. Den finnes naturlig i løvskog i skyggefulle, lett fuktige områder. Både ved dyrking og høsting fra ville bestander er det vesentlig å vite noe om hvor stor høsteintensitet planten tåler. For at få tilgang på ramsløk flere plasser i landet har vi ønsket at undersøke om det er mulig å dyrke ramsløk og hvordan vi får best avling av ramsløken. I forsøkene her har vi sett på dyrkingsmetode, høsteintensitet og gjødsling. Ved NIBIO Apelsvoll har vi videre en klonsamling av ramsløk og vi har derfor også sett på avlings forskjellene mellom noen kloner av ramsløk.

Etablering av felter

Arbeidet har vært gjennomført på NIBIO Apelsvoll på Toten i Oppland. I alle forsøkene her har vi plantet enkelt løk av ramsløk med 10 cm avstand mellom planter og 50 cm mellom rekker. Løkene stammer fra en klonsamling og oppformering av planter fra denne. Feltene er gjødslet med Marihøne hønsegjødsel.

Lønner det seg å dekke dyrkingsfeltet med halm?

På grunn av ramsløks naturlige vokseområde valgte vi å teste ut om det var noen forskjell på om vi dekket feltet med halm eller lot jorden ligge åpen. Forsøket ble etablert i 2013 og i den ene delen ble det umiddelbart dekket med halm ca. 15-20 cm tykt. I samme felt la vi også inn forskjellige høstebehandlinger for at undersøke hvor kraftig høsting plantene tålte gjennom flere år. I årene 2014 og 2015 ble de samme behandlinger med/uten dekke med halm og forskjellig høsteintensitet gjennomført før avslutting i 2016 hvor løkene ble gravd opp og avling av alle plantedeler målt.

Vi gjennomførte tre forskjellige høstebehandlinger:

1.Ingen høsting

2.Høsting av halvparten av alle blader og blomster

3. Høsting av alle overjordiske plantedeler

Resultatene viste at det lønner seg å dekke med halm i feltet. I gjennomsnitt var det en sikker avlingsøking både i vekt og antall av blomster, blader og løk ved å dekke med halm. På feltene med dekke fant vi at høsting av halvparten av alle blader og blomster ga like stor avling etter tre år som ingen høsting. Der hvor alle overjordiske plantedeler ble høstet var det ingen forskjell om feltet var dekket med halm eller ikke.

Både bredde og lengde av bladene var størst i feltene med ingen høsting eller høsting av halvparten av de overjordiske plandeler. Ved dekke med halm fant vi også her at det hadde en gunstig innvirkning på tilveksten og de største bladene ble målt på felt med halmdekke (Tabell 1).

Tabell 1. Bladstørrelse av ramsløk ved ulike behandlinger.

Hvor mye gjødsel trenger Ramsløken?

I gjødslingsforsøket testet vi fire ulike nivåer av N (0, 4, 8 & 12 kg N/daa). Feltet var dekket med jorddekke duk (Mypex) og ble anlagt i 2014 og avsluttet i 2016. I 2015 ble alle blader og blomster høstet i hele ruten. Gjødslingsbehandlingen ga tydelige forskjeller i friskvekt av blader og løk, mens vi ikke fant noen forskjeller i antallet av blader, løk og blomster. Tildeling av 4 eller 8 kg N pr daa ga i våre forsøk det høyeste utbytte og høyere tildeling ser ikke ut til være nødvendig (Tabell 2a og b).

Tabell 2a & b. Avling av ramsløk ved ulike gjødslingsbehandlinger

a.

b.

Er det forskjell i avling mellom kloner?

For at kunne tilbyde produsenter det best egnede materiale med god og stabil avling er det viktig på sikt å jobbe med utvelgelse av plantemateriale. I undersøkelsen her har vi sammenlignet to norske kloner med en dansk og en svensk klon av ramsløk. Feltet er anlagt i 2014 og avsluttet i 2016. Plantene ble dyrket på felt med jorddekke duk (Mypex). Klonen fra Nesodden ga det laveste utbytte, men det var ikke sikre forskjeller mellom de fire kloner (Tabell 3a og b)

Tabell 3a og b. Avling i fire forskjellige kloner av ramsløk

a.

b.

Konklusjon

Det er fult mulig å dyrke ramsløk på et vanlig dyrkingsfelt i Norge. For feltene generelt så det ut som plantene der var anlagt på felt med jorddekke duk vokste dårligere enn de der sto på felt uten duk. Dekke med halm i kombinasjon med høsting av opp mot halvdelen av de overjordiske plantedeler gir tydelig best utbytte. Tilførsel av N-gjødsel bør ligge mellom 4-8 kg/daa. Valg av klon påvirker avlingen og det bør jobbes mere med å finne riktig plantemateriale til dyrking på ulike plasser i Norge.