Midtnattsola er viktig for Nord-Norge, men hvordan påvirker den matproduksjonen? Et nytt forskningsprosjekt skal studere hvordan det arktiske lyset påvirker produksjonen av grønnsaker i nord på godt og vondt.
Tekst: Norsk Landbrukssamvirke
-Et viktig prosjekt som er avgjørende for at vi skal kunne ha matproduksjon over hele landet. Det er ikke bare bare å ha grøntproduksjon såpass langt nord – faktisk lengst nord i verden, sier kommunikasjonssjef i Norsk Landbrukssamvirke, Frida Gunnestad Johansen.
For det er stengler som knekker og røtter som sprekker.
Nordnorske produsenter av bær, poteter og grønnsaker har noen særegne utfordringer med skade på produksjonen.
Nå ønsker NIBIO, Norsk Landbruksrådgiving og Tromspotet å forstå de nordnorske vekstforholdene bedre, slik at de kan redusere skader og øke produksjonen av potet, grønnsaker og bær i Nord-Norge.
-Vi ønsker å forstå litt mer av hvordan temperaturen og lys – så langt nord – påvirker veksten og hva vi kan gjøre for å legge best mulig til rette for at det blir gode poteter og grønnsaker uten skader, sier Ulrike Naumann i Tromspotet.
Midnattssol og lave temperaturer hånd i hånd
Den nordnorske sommeren med midnattssol og lave temperaturer er noe av det som tiltrekker mange tusen turister til Nord-Norge hvert år.
Men, det spesielle klimaet gjør at dyrkningsmetodene som fungerer lenger sør, ikke fungerer like godt i nord.
-Her i nord har vi færre vekstdøgn, men en mer intensiv vekstsesong og kan produsere med lavere temperaturer og mange flere timer med fotosyntese i døgnet enn lenger sør i Norge, sier Jørgen Mølmann fra NIBIO.
Prosjektet skal derfor utvikle nye gjødslingsnormer og forske på nye modeller for hvordan sol og temperaturer påvirker veksten i nord. Slik kan de tilpasse produksjonen etter metoder som fungerer bedre i det nordnorske klimaet.
Ulike frukt- og grønnsaksortene oppfører seg ulikt i sør og nord
Jordbærbonde Robert Innes er ikke i tvil om at prosjektet er helt avgjørende for den nordnorske bonden.
-Å forske på alle de ulike sortene, enten om det er kålrot, potet eller jordbær, er noe av det viktigste for oss, sier han.
Innes forteller at ulike sorter oppfører seg helt annerledes i nord enn i sør.
-Vi må vite om de ulike egenskapene på de ulike sortene, ellers kan vi ikke satse. Vi må vite at de egner seg til nordnorsk klima, sier jordbærbonden.
Nordnorsk mat er bærekraftig
Alle de involverte i prosjektet mener det er viktig å produsere sin egen mat – også i Nord-Norge.
-Vi syntes det er kjempeviktig å bruke de ressursene vi har til matproduksjon, og poteten trives godt her – som for eksempel poteten «Gulløye» som er en midnattssolpotet her fra Nord-Norge, sier Ulrike Neumann i Troms potet.
Ja, det er bedre smak i nord!
Selv om den korte vekstsesongen byr på noen utfordringer for de nordnorske produsentene, er det også noen fordeler.
-Vi har færre skadedyr, og vi plages lite av potetsjukdommen tørråte. Gulrot og kålrot her lager også færre bitterstoffer på grunn av klimaet vårt, og har derfor en søtere smak, forklarer Naumann.
Kristin Sørensen fra Norsk Landbruksrådgivning trekker frem at produksjonen i Nord-Norge gir kort vei til markedet.
-Produksjon i Nord-Norge gir kort vei til marked. Bæret får henge på planten til den er solmoden og så går den rett til kunden. Det gir en god aroma, søte og friske bær. Grønnsakene som dyrkes her nord , oppleves også søtere, og med kort veg til kunden, mer crispy, avslutter Kristin Sørensen i Norsk Landbruksrådgiving.
Faktaboks:
Tromspotet er eier av prosjektet Arktisk lys som nå skal se på klimatiltak som kan forbedre og øke potet-, grønnsak- og bærproduksjonen i Nord. Prosjektet har NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving som prosjektpartnere. Grofondet har støttet dette 3-årige prosjektet med midler. Prosjektet er grunnfinansiert av Norges forskningsråd og har også fått støtte fra Troms og Finnmark fylkeskommune og SNN-samfunnsløftet.
Bildetekst: Nytt prosjekt skal se hva midnattssola betyr for blant annet kålproduksjon i nord. Foto: Differ Media
