Grøntproduksjonen i den nordlige landsdelen har lenge hatt en negativ trend. Nye produksjonsmetoder har imidlertid økt sjansene for å lykkes øke tilgjengeligheten av kortreiste grønnsaker og bær av høy kvalitet. Flere grønnsaker og bær som kålrot, gulrøtter, jordbær og bringebær trives godt under de relativet lavere temperaturene i Nord-Norge. Utfordringen nord i landet er en kort sesonglengde.
Tekst: Anne Linn Hykkerud og Jørgen Mølmann, Nibio Tromsø. Foto: Jørgen Mølmann.
Forbrukertrendene har lenge vært økt etterspørsel etter lokal og kortreist mat, og fokus på økt konsum av frukt, bær og grønt. I tillegg har matsikkerhet og norsk mat blitt stadig mer aktuelt gjennom pandemien og internasjonal uro. Nærhet til markedet gir ferskere varer med bedre kvalitet. Det har lenge vært en nedgang i produksjon av grønnsaker og bær i landsdelen. Grunner til dette er strukturendringer, og nedleggelse av landbruket i distriktene og kravet til økt lønnsomhet. Sentralisering, intensivering og spesialisering av jordbruket fører også til produksjon i utvalgte regioner. Med en fallende produksjon forsvinner fagkunnskap, logistikk, og mottak av råvarene. Vi vet at det går raskt å legge ned, men det tar lang tid å gjenoppbygge.
Bruk av fibervekstduk er et tiltak for å forlenge vekstsesongen for potet og grønnsaker. En bedrift som Tromspotet på Finnsnes i Troms har klart å snu trenden lokalt for grønnsaker og potet ved å bygge opp kompetanse hos produsentene med blant annet aktiv bruk av veiledning. I tillegg har maskinlag gått sammen om kjøp av utstyr til innhøsting. Satsningen har ført til at enkelte kommuner i indre del av Troms har økt potetproduksjon og mange, også unge, investerer i utstyr og kompetanse.
Dyrkningstunneler og import av produksjonsklare jordbærplanter har også gitt nye muligheter for bærproduksjon. Med disse tiltakene for bærproduksjon i nord kan hovedutfordringen vinteroverlevelse, som er dannelsen av nok blomsterknopper på høsten og sesonglenge, overvinnes. Ved å dyrke slike produksjonsklare jordbærplanter i Nord-Norge kan den nordnorske sommerens lange dager og lave temperaturer utnyttes samtidig som vinterskader eliminere og høyt avlingspotensial sikres. Dette gir gode avlinger av høy kvalitet. Siden åpningen for import av produksjonsklare jordbærplanter har det kommet til 25 jordbærprodusenter fra Pasvik i nord til Helgeland i sør som melder om svært god avsetning. Stadig flere melder sin interesse og det er et stort umettet lokalt marked for friske nord-norske bær.
Selv med de nye produksjonsmetodene finnes det utfordringer. I prosjektet Arktisk Lys, finansiert av NFR Bionær, Grofondet, Troms og Finnmark Fylkeskommune og Sparebank1 Nord-Norge, eies av Tromspotet og ledes av Nibio ser på utfordringer som er knyttet til grøntproduksjon i nord. Prosjektet ser nærmere på hvordan kombinasjonen av de lange dagene og nord-norske temperaturene påvirker veksten. Det som fungere lenger sør i landet kan ikke alltid overføres til forholdene i nord. De lange dagene med midnattssol kombinert med bruk av klimaforlengdene tiltak som fiberduk og plasttunneller kan gi utfordringer tilknyttet næringstilgang og vekstskader. Disse utforingene kan fører til tapte avlinger og redusert konkurransekraft. Kunnskapen om samspillet mellom det arktiske lyset og temperaturen fra prosjekt Arktisk Lys vil være med å bidra til en fortsatt positiv trend i grøntproduksjonen i nord.
