-Grønnsaker er viktige, også i biogassanlegg, fastslår Åge Flægstad, avdelingsleder for naturbruk ved Lena-Valle VGS.
Tekst og foto: Dag Eivind Gangås
Lena-Valles naturbruksavdeling holder delvis til på Presteseter, Reinsvoll på Vestre Toten. Lokalitetene ble i sin tid valgt delvis fordi anlegget hadde veksthus og utsalg.
-Litt ironisk, siden disse byggene ble revet kort tid etter at vi satte i gang her oppe. Det vil si at vi i dag ikke har noe tilbud om gartnerutdanning her ved skolen. I stedet satses det på husdyr, med fjøs for ku, gris og sau. I tillegg har vi et ridehus og en hall for anleggsgartnerfaget, forteller Flægstad.
Årsaken til at Gartnerlaget Innlandet likevel hadde valgt å holde sitt årsmøte på skolen var mer hva de bruker som energikilde til bygningsmassene. De har nemlig bygd et biogassanlegg fra Antec Biogas, som komposterer gjødsel fra ku og gris. Gjødselblandingen mates inn i en reaktor utviklet av Uno Andersen, mens han studerte på NMBU. Reaktoren er på 60 kubikkmeter og kan prosessere gjødselen på ei uke. I løpet av den perioden tas det aller meste av potensiell metangass (94-95%) og varme ut. Gassen brukes til å produsere elektrisitet og varmen brukes direkte inn i bygningsmassene. Bioresten kan deretter brukes som gjødsel til planteproduksjonen, og tester har vist at gjødselen inneholder nesten identiske verdier etter prosessen, så den er like egnet til plantenæring som før runden i reaktoren.
Skolen har 3.400 kubikkmeter gjødsel som samles opp i en åpen kum nedenfor ku- og grisfjøsene. Reaktoren blir «matet» med porsjoner på 200 liter, som er varmet opp til 42°C. Inne i reaktoren er det en spiraltrommel som går sakte rundt og der møkka fester seg som en film.
-Akkurat nå produseres det 4,43 kubikkmeter metan per time. Totalt greier vi å produsere 83 kWt strøm og 23 kW varme 16 timer i døgnet. Neste trinn blir forhåpentligvis å blande inn grønnsaksavfall fra nabogårder inn i gjødselblandingen. Det er nesten som å helle bensin på bålet og øker aktiviteten i reaktoren kraftig. Det er godt mulig at vi da kan hente ut det dobbelte, og at prosessen dermed tar halvparten så lang tid, mener Flægstad.
Biogassanlegget har vært i drift siden 2019, og det har vært mye prøving og feiling i prosessen. Dyrt har det også blitt, med mye infrastruktur, og selv med 3 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge vil det gå mange år med høye strømpriser før regnskapet eventuelt går i pluss. Flægstad oppgir ikke noen totalpris på anlegget, men røper at det dreier seg om et tosifret millionbeløp. Det betyr likevel ikke at prosjektet er bortkastet, fordi det er høstet mye erfaring og kunnskap underveis.
-Noen må gå foran, og der veldig bra at Fylkeskommunen våger å satse på dette. Jeg er ikke i tvil om at dette er løsninger som det bør satses mer på, fastslår han.
