Energioptimalisering i veksthus var svært aktuelt også for hundre år siden. I februarutgaven av Gartneryrket har vi funnet frem en artikkel fra februar 1925 som beskriver utviklingen av varmekjeler med fokus på økonomisk drift og effektiv utnyttelse av ulike energibærere.
Der forklarer diplomingeniør W. Høntsch at moderne kjeler måtte kunne håndtere både høy- og lavkvalitetsbrennstoff, som torv, brunkull og ved, ettersom koks hadde blitt dyrt og vanskelig å få tak i. For å optimalisere forbrenningen ble kjelene designet med bredere rister, horisontale røkganger og effektive ventilasjonsmekanismer som regulerte oksygentilførselen nøye.
Videre diskuteres reduksjon av varmetap gjennom tiltak som forbedret isolasjon, optimal røkgasstemperatur og utnyttelse av reservevarme. Måling og kontroll av røkgasstemperaturen fremheves som avgjørende for å redusere unødvendig brenselforbruk, med mål om å senke temperaturen fra 360 til 150 grader Celsius ved skorsteinen. Høntsch-kjelen oppnådde en imponerende effektivitet på 78,4 %, delvis takket være innovasjoner som oppvarmet tilførselsluft og vannfylte varmeoverflater som minimerte stråletap.
Rengjøring og vedlikehold av kjelene var også forenklet gjennom horisontale røkganger og bedre tilgang. Dette bidro til effektiv drift selv med lavkvalitetsbrennstoff. Artikkelen illustrerer betydelige tekniske fremskritt innen varmeoverføring, med detaljerte eksperimenter som viser hvordan optimal design og kontrollsystemer kunne forbedre både ytelse og økonomi.
Les hele saken, med en rekke illustrasjoner, i Gartneryrket nr. 2, 2025.
