Magne Bergerud er som regel ikke blant de første til å investere i nye, tekniske løsninger i veksthusene. Som potteplanteprodusent har han ikke råd til å gjøre så mange feilinvesteringer. Likevel har han vært en av de første til å investere i en avfukter, og så langt er han imponert over resultatet. Så langt er 781 liter på ett døgn rekord, men det har vært mange døgn med svært store uttak av fuktighet.
Jeg hadde ikke ventet slike mengder som dette.
Det er nesten rart å tenke på at det er så mye vann i luften omkring oss. Nå skal det sies at de aller høyeste målingene er foretatt på dager med tett nedbør og temperaturer på 4-5 grader , men også på mer vanlige dager har maskinen fungert over all forventning. Vi har holdt de innstilte 80% RF uten å luftefyre, forklarer Bergerud.
Flere systemer
Han har satset på merket DryGair, produsert i Israel og kjøpt gjennom Intervekst. Valget sto mellom Drygair og konkurrenten Agam, med Gavita som forhandler. Forskjellen på de to er at teknologien i sistnevnte gjør at den fungerer ved lavere temperaturer enn DryGair. Det vil si at Agam fungerer ned mot 5°C, mens DryGair begynner å rime om man går særlig under 10-12°C. I tillegg til disse systemene, finnes det ulike systemer som i tillegg til å fungere som avfuktere også kan flytte energi (les varme) mellom avdelinger, til et varmelager, eller hvor man skulle ønske. Slike systemer finnes blant annet på Gjennestad og på Mære. Det er også en norsk variant på gang, med en prototyp under testing.
Teknisk sett er den jeg har investert i en nokså enkel konstruksjon.
Kort fortalt er det en varmepumpe i revers, med en væske som tåler en del minusgrader som kontrast til den relativt varme og fuktige luften. Varm og fuktig luft suges inn på den ene siden, tørr luft blåses ut i andre enden. Maskinen står på gulvet, midt i veksthuset, og alt jeg måtte gjøre var å koble til strøm og en forbindelse til klimacomputeren. Skulle jeg av en eller annen grunn ønske å få den ut av huset eller til andre problemavdelinger kan den flyttes i løpet av få minutter, forklarer Bergerud, tydelig fornøyd.
Avfukteren ble montert i november, og Bergerud er svært spent på kommende vår- og sommersesong, med sommerblomstproduksjon. Det kan sies mye bra om Richelhus, som at de er solide, relativt rimelige, isolerer godt, og så videre. Men de er også 100 % tette, med de fukt- og sopproblemer det kan gi med utsatte sorter.
Fordeler og ulemper
Fordeler og ulemper med de forskjellige systemene avhenger av mange faktorer. Som nevnt er det forskjell på hvor lav temperatur de kan operere i, fra langt ned mot null for Agam-systemet, til over 15 for det vannbaserte systemet de har på Gjennestad og på Mære. Fordelene med et system som bare blåser kaldluften rett ut igjen er at det er rimelig og enkelt. Ulempene kan være at det gir ujevne klimatiske forhold i for eksempel agurk- og tomatproduksjon.
Et mer lukket system kan gi fordeler som bedre effektivitet og klima, eller muligheter for temperaturstyring og /eller varmelagring. Ulemper kan være pris og mer omfattende installering.
Enovastøtte
Fordelene med alle disse systemene er blant annet lavere energikostnader og mindre sopproblemer, og dermed mindre sprøyting.. En felles ulempe er at det må vannes mer. Dessuten koster det en del, uansett hva man velger. Systemet Bergerud har satset på koster drøyt 250.000,- eks montering, og det er mulig å få opptil 25% støtte fra Enova.
Jeg har hatt med Anders Sand i NGF på prosessen, noe jeg nesten regner som en selvfølge når jeg skal investere i slike ting.
Det koster litt, men det får man igjen både rent økonomisk, og ikke minst i form av mindre frustrasjon. Jeg er ingen ekspert på støtteordninger eller skjemaer – det er det vel ikke mange gartnere som er – så praktisk hjelp til dette er svært kjærkomment, innrømmer Bergerud.
«Varig tilrettelagt arbeid»
Når vi først er inne på hjelp, så har Bergerud god nytte av ansatte via en ordning som kalles «Varig tilrettelagt arbeid». Det er en ordning fra NAV for de som av ulike årsaker mottar uføretrygd og trenger spesiell tilrettelegging og oppfølging. De to som han har ansatt i gartneriet får god oppfølging av NAV, og lønnen er mer eller mindre subsidiert av NAV.
Det var min far, Petter, som tok inn de første ansatte på en slik ordning, så vi har en del erfaring med det. Og erfaringene er stort sett bare gode.
Det er ikke alle som kan settes til all slags arbeid, men det er mange forskjellige oppgaver i et veksthusgartneri, og noen av dem krever ikke så mye opplæring. Man skal være klar over at det kan kreve ganske tett oppfølging, men jeg mener helt klart at vi har mye igjen for det. Det gir oss noe igjen på flere plan, så jeg er ikke i tvil om at dette er noe jeg kan anbefale for andre gartnere, fastslår Bergerud, som har hatt en ansatt på «varig tilrettelagt arbeid» i 15 år.
