Flere av plantevernmidlene er skadelig for bier, humler og andre pollinerende innsekter. Ved produksjoner utplantingsplanter som merkes som bievennlig, er det derfor viktig å bruke biologisk plantevern.

Tekst og foto: Annichen Smith Eriksen, NLR Viken

 Stadig flere forbruker er opptatt av å ta vare på naturen og de planter bievennlige planter i krukker å bed i hagene sine. For at en plante skal kunne merkes som «Bievennlig plante», må den oppfylle to krav. Det ene kravet er at planten tiltrekkes av bier og andre pollinerende innsekter. Det andre kravet er at de ikke er behandlet med plantevernmidler som er skadelig for bier.

Biologisk plantevern
Det er ikke bare bier som liker plantene. Både trips og bladlus kan gjøre stor skade på mange typer utplantingsplanter. Ved å ha en plan for forebyggende utsett av nyttedyr mot trips og bladlus, er det mulig å produsere fine planter uten bruk av kjemisk plantevern.

Ikke glem at biologisk plantevern er god reklame for plantene dine når de skal markedsføres til den miljøbevisste forbruker.

Rovmidd mot trips
Vi har god erfaring med å bruke tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris) mot trips i utplantingsplanter. For å lykkes med bekjempelse av trips, er det viktig å ha forebyggende utsett med store nok doser med rovmidd.
Rett tidspunkt for utsett av rovmidd er avgjørende for å få god effekt. Tripsrovmidd spiser bare første nymfestadiet av tripsen og den må blåses ut over plantene samme uke som potting. Dette forutsetter at det ikke er brukt skadelige plantevernmidler på småplantene.
Ikke spar på «kruttet». Tripsrovmidd er heldigvis et relativt rimelig nyttedyr. Dersom du skal ha god nok virkning, må det være nok rovmidd i forhold til antall trips, men ikke overdriv. Hvis det blir for stor dose med tripsrovmidd, kan det bli problemer med tilgrising av fyllstoffet (kil, vermiculite…) på plantene.
Utsett av rovmidd må gjentas med to ukers mellomrom ca. 2 til 3 ganger.
Rett teknikk for utsett av rovmidd er også viktig. Rovmidd har dessverre ikke vinger og er avhengig av å bli plassert rett i matfatet der tripsen er. Vi har best erfaring med å blåse rovmidd utover plantene. Detter er en spesialjobb og må gjøres av en person som har lært seg metoden slik at rovemidd blir fordelt jevnt over alle plantene.
Ikke glem de gule limfellene. Gule limfeller er et supert hjelpemiddel til å oppdage eventuelle angrep av trips før du ser skade på plantene. Dermed kan du øke dosen med nyttedyr og gjøre andre aktuelle tiltak for å få angrepet av trips under kontroll og unngå dårlig slagskvalitet.

Snylteveps mot bladlus
Hvis mulig, kan det være lurt å starte med bievennlige planter som er lite utsatt for bladlus. Det er litt mer krevende å lykkes med nyttedyr mot bladlus for du må ha rett kombinasjon av snylteveps i forhold til bladlusart. Snylteveps er en spesialist og virker bare mot noen få bladlusarter. Snyltevepsen Aphidius colemani virker mot ferskenbladlus og agurkbladlus og snyltevepsen Aphidius ervi virker mot grønnflekket veksthusbladlus og potetbladlus.
Hvis du ikke vet hvilken bladlusart det er smittepress av, kan det være aktuelt å sette ut begge artene forebyggende. Snylteveps har vinger og er gode til å søke opp den første bladlusa. De begynner dermed å jobbe allerede før du er klar over at det er bladlus i veksthuset.
Ved angrep av bladlus, er det viktig å artsbestemme bladlusa for å se om det er en bladlus som snyltevepsene virker mot og å sette ut store nok doser av rett type snylteveps.

Ha en nyttedyrplan
Ta kontakt; annichen.smth.eriksen@nlr.no så hjelper jeg deg med å lage en strategi for bruk av nyttedyr i utplantingsplantene dine. Strategien skreddersys ut ifra type skadedyr, smittepress og produksjonsopplegg.

Bildetekst: Bidens merket som bievennlig plante.