Norske torvprodusenter og Norsk Gartnerforbund inviterte torsdag 12. september representanter for Miljødirektoratet til befaring hos Tjerbo Torvfabrikk i Rakkestad. Tre av de ansatte i direktoratet fikk anledning til å se landets trolig mest moderne torvproduksjonsanlegg.
Tekst: Maria Fall, Norsk Gartnerforbund og Ole Billing Hansen
Foto: Dag Eivind Gangås
Bakgrunnen for befaringen er at Miljødirektoratet har fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å lage en plan for å fase ut uttak og bruk av torv, blant annet som dyrkingsmedium for planter. En viktig årsak er at torv som tas ut av myrområdene istedenfor å lagre CO2 varig, vil slippe ut klimagassen når torven blir tatt i bruk og gradvis brutt ned når den blir eksponert for luft. En eventuell utfasing innen 2030, slik det er antydet, vil få store konsekvenser, ikke bare for dagens torvprodusenter, men også for norske gartnerier og planteskoler, mens den positive effekten på miljøet er minimal sammenliknet med annet uttak av fossilt karbon.
Kan ikke anbefale utfasing
Norsk Gartnerforbunds holdning er klar. Organisasjonen kan ikke anbefale en utfasing før det foreligger et alternativt dyrkingsmedium med de samme egenskapene som torv: «Det viktigste argumentet for utfasing av torv til yrkesdyrkere er at det vil gi en reduksjon i CO2-utslipp. Men alle land deler den samme atmosfæren, så dette må man se i en global sammenheng. Argumentasjonen blir svært forenklet, ettersom Norge er del av et handelsnettverk med betydelig konkurranse fra planteprodusenter i utlandet. Skal en utfasing av torv ha noen som helst effekt, må enten reguleringer og handelsavtaler være utformet slik at man kan hindre import av produkter dyrket i torv og/eller det må være enighet med våre handelspartnere at torv ikke skal brukes som vekstmedium. Dersom man faser ut bruk av torv i Norge samtidig som torvbaserte produkter fortsetter å være tillatt i internasjonal handel, oppnår man ingenting annet enn at man mister norske planteprodusenter, samtidig som plantetilbudet blir det samme eller med dårligere klimatilpassing i produkter fra utlandet. I tillegg vil det bli økt utvinning av torv fra myrer i utlandet, og CO2-utslippene øker på grunn av økt transport. Det er dessverre intet som tilsier at det vil være et løft for miljøet å fase ut torv til yrkesdyrkingen før de internasjonale rammene for et forbud er på plass. Gartnerforbundet er ikke kjent med at andre land i Europa tar sikte på en tilsvarende utfasing som er foreslått her i landet,» heter det i en uttalelse fra forbundet.
Savner forholdsmessighet
Nøkkeltall presentert av Norske jord- og torvprodusenters bransjeforbund illustrerer det minimale omfanget av uttak av torv i Norge; anslagsvis 0,4 til 0,6 promille av norsk myrareal blir brukt til uttak av torv. En forsvinnende liten del av dette igjen går til vekstmedium hos yrkesdyrkere. Andre beregninger viser at karboninnholdet i all torv som brukes i norsk yrkesdyrking i løpet av et helt år er mindre enn det som pumpes opp av et norsk oljefelt på én time.
Norsk Gartnerforbunds medlemmer står for store verdiskaping av grønne produkter. Når forbundet peker på disse faktaene, er det fordi organisasjonen etterlyser proporsjonalitet. De samfunnsmessige kostnadene av å ramme en så viktig næring så hardt for så liten miljøgevinst bør analyseres grundig. Gartnerforbundet mener at den konsekvensutredningen som foreligger, ikke har belyst problemstillingen grundig nok når det gjelder den bransjen som har sitt inntektsgrunnlag i plantedyrking.
Torv er nå det eneste aktuelle dyrkingsmediet
Det må stilles mange krav til et vekstmedium for yrkesdyrking. Torv er så langt det mediet som imøtekommer alle kravene. Et alternativ til torv må oppfylle de samme kravene. Dessuten må alternativet være bedre for miljøet enn torv. De produktene som blir omtalt som alternativer eller erstatninger (som bark, flis, biokull, kompost m.v.), oppfyller ikke alle kriteriene til et egnet dyrkingsmedium. Norsk Gartnerforbund mener derfor at disse bør omtales som supplementer. Det gjør dem ikke mindre verdifulle, men det er viktig at man synliggjør forskjellen. Supplementer i et blandet dyrkingsmedium kan bidra med verdifulle egenskaper, men de kan ikke erstatte torv fullt ut.
Kompost kan være et egnet supplement
Allerede i dag er det flere jordprodusenter som blander inn om lag 20 prosent kompost i sine jordblandinger. Men disse jordproduktene blir markedsført til anleggs- og hagemarkedet. Yrkesdyrkerne har hittil i liten grad tatt i bruk kompostblandet jord. Norsk Gartnerforbund er sikker på at norske produsenter er positive til at det kommer egnede supplementer på markedet: «Det er naturlig å fase inn gode produkter som finnes i tilstrekkelige mengder, har en konkurransedyktig pris og gjør produksjonen bedre. Der det finnes utviklingspotensial, vil man gripe dette. Norsk Gartnerforbund mener at det ikke er rom for planløs prøving og feiling i norsk yrkesproduksjon. Uten tilgang på torv reiser det seg mange spørsmål: Hvilke produkter skal man blande? I hvilke mengder må til for å gi et optimalt sluttprodukt? Hvordan skal mediet behandles for å sikre optimal næringstilgang, og i hvilken grad må vanningsregimet endres? Hvordan sikrer man at materialet er sykdomsfritt og har kjent og stabil pH, osv.? Det er mange spørsmål som må avklares før planteprodusentene kan føle seg sikre på at vekstmediet utgjør en fullgod erstatning for torv.»
En nyttig dag
Miljødirektoratets representanter ga uttrykk for at besøket hos Tjerbo torvfabrikk hadde vært lærerikt. De skal arbeide videre med det oppdraget de har fått og tar med seg det faktagrunnlaget de fikk hos jordprodusenten i Indre Østfold. Konklusjonene av arbeidet må både torv- og planteprodusenter vente på. Men et viktig poeng er at en eventuell utfasing av torv ikke må føre til økte CO2-utslipp på andre områder, som transport.
Dette er Tjerbo torvfabrikk
Etablert i 1949 – 70 år i år.
Ligger i Rakkestad kommune i Østfold.
Henter ut torv fra egen myr, men kjøper også inn fra andre.
Produserer og pakker torvbasert jord til yrkesdyrkere (60 %) og privatmarkedet (40 %).
Har investert nær 35 millioner kroner de siste fire årene og tredoblet kapasiteten.
Har i dag trolig landets mest moderne produksjonsanlegg, og produserer jord etter et utall resepter, basert på kundenes ønsker.
Daglig leder: Marius Finpå, 4. generasjon overtok i 2011.
Antall ansatte: 5
Årlig omsetning: ca. 24 millioner kr
