Hans Olav Bjerketvedt er født og oppvokst på Lunde gård på Bredsand, en gård som grenser til E18 i Rygge. I ungdomstiden var han aktivt med i gårdsdriften, men i voksen alder har han jobbet mest med eiendomsutvikling. For noen år siden fikk han et tips om at Dyre Gård like sør for Moss var til salgs, og han ble snart interessert.

-Jeg slo straks fra meg tanken om å bygge ut gården til boliger. Beliggenheten, med utsikt utover fjorden og nærheten til Moss, kunne nok gjort det til attraktive tomter. Men siden området er LNF-regulert var det ikke aktuelt. Når vi så kjøpte det likevel, var det fordi det var et sted vi absolutt kunne tenke oss å bo selv, forteller Hans Olav.

Dette var i 2004, og de satte straks i gang med å restaurere hus og hage. Deler av bygningsmassen var så dårlig at de valgte å bygge hovedparten opp fra grunnen, og resultatet ble et herskapelig hus, omgitt av en parklignende hage, kranset med rullesteinsmurer, som igjen er omgitt av landbruksarealer.

Satser

Til å begynne med valgte de å leie ut landbruksarealet, men etter en stund begynte de å diskutere mulighetene for å starte med en liten epleproduksjon. Snart begynte snøballen å rulle. De ble fort klar over at enten måtte de satse skikkelig, ellers kunne de like godt la være. Som de fleste nå sikkert har forstått, valgte de å satse.

Vi tok mål av oss til å kunne satse på noe innovativt for distriktet her, og vi sikk også greie på at det var ønskelig å bygge opp norsk fruktproduksjon. Når vi så ble enige om å satse i samarbeid med Harald Borgebund i Råde og Ivar Grimstad på Solli var vi godt i gang. Vi dannet ett felles selskap, Rafrukt AS, og sammen skal vi bidra til å gjøre Østfold til et «fruktfylke», forteller han.

De valgte å satse økologisk, så i 2008 tok de de første skrittene for å få Debio-godkjenning av brukene. Før utplantingen ble jorden tilsådd med eng og rikelig kløver som ble brukt som grønngjødsling for å skape nytt liv og biologisk mangfold i jorda. Jorda lå i disse årene i karens for å kunne bli godkjent som økologisk jord av Debio.

Mange trær

Hans Olav og Anne-Lene Bjerktvedt har plantet ut ca 35 000 trær på Lunde gård.
Hans Olav og Anne-Lene Bjerktvedt har plantet ut ca 35 000 trær på Lunde gård.

I 2011 ble de første 4.000 trærne plantet, og året etter ble 6.000 trær satt i jorden. I 2013 fikk leverandøren problemer med heksekost, så da ble det ikke plantet ut noe, men i fjor ble det plantet ytterligere 2.000 trær. Trærne plantes med én meters mellomrom, slik at det blir plass til 250 trær per mål. Fra utplantingen er det kun gjødslet og sprøytet med økologiske plantevernmidler som i hovedsak består av rapsolje og grønnsåpe. Gjødselen består hovedsakelig av kompostert «talle» fra økologisk kjøttproduksjon, kyllinggjødsel samt gressklipp fra området mellom epleradene. På Dyre gård er dessuten hele produksjonsarealet innelukket bak høye gjerder slik at ikke rådyrene slipper til.

-Vi setter ut humler og bier for pollinering, og prøver å legge til rette for at nytteinsekter skal kunne etablere seg. Det vil si at vi må la gresset få vokse i fred i kanten av frukttrejordene, slik at de har et sted å etablere bol og lignende. Det er slike ting vi har vært nødt til å lære oss etter hvert, for til å begynne med slo vi alt gresset, innrømmer Anne-Lene.

På Dyre har de Aroma og Discovery, mens det på Lunde er plantet Santana. Til neste år vil det også komme Holsteiner Cox på Lunde.

Det har vært en utfordring å skaffe nok plantemateriale. Vi fikk mye drahjelp av Harald Buttedal, for han sto på for å få en prøveordning på import, og senere har også Harald Borgebund tatt tak i saken, sier Hans Olav, og håper det snart kommer en mer permanent løsning som alle kan leve med.

Store arealer

Tradisjonelt har epledyrking vært gjort på arealer som ikke er egnet til annet, som korn og potet. Det er raskt i ferd med å endre seg. For å kunne dyrke ekstensivt blir det nå tatt i bruk store, flate og åpne jorder. I så måte er Rygge/Råde-området godt egnet, spesielt siden de har nesten ubegrenset med tilgjengelig vann i fra Vannsjø.

-Jeg har ikke noen tro på at vi vil få store økninger i pris for frukten vi leverer i årene som kommer. Snarere tvert om. Det vil si vi må tenke volum om vi skal kunne leve at dette. Vi må rett og slett omsette mer frukt for å få en årslønn, påpeker han.

Effektiv drift betyr likevel ikke at de har mekanisert så mye. Blant annet foregår høstingen manuelt, noe som er litt av forklaringen på at de er opp i 19 mennesker i arbeid i sesongen. Eplene er så sårbare for skader at om de skal kunne levere til konsum må de høstes for hånd.

Det enkleste ville sikkert vært å presse alt til most, og det er ikke sikkert vi ville komme noe dårligere ut av det økonomisk. Men det er nå en gang mer tilfredsstillende å leverer til konsum, så det vil vi nok holde fast ved, sier Anne-Lene.

Ikke nedfallsfrukt

Fruktpresseriet er delvis en følge av at de har valgt å satse økologisk. Det blir uunngåelig mer utsortering med økologiske metoder, og Hans Olav og Anne-Lene ønske å utnytte så mye som mulig av det de produserer.

-Men vi bruker ikke nedfallsfrukten. Den går i stedet til dyrefor. Årsaken er at vi ikke ønsker å bruke askorbinsyre i mosten, noe vi hadde vært nødt til om vi brukte nedfallsfrukten, understreker hun, og det fremgår av hele gården at de er nøye med detaljene. – Det må vi være om vi skal få et produkt som skiller seg ut i positiv retning.

Hun er eneste heltidsansatt på gården, og har hatt en bratt læringskurve. Tidligere drev hun en klesbutikk sammen med sin søster, så overgangen ble nokså stor. Men har hun angret?

-Nei, det har jeg ikke. Vel, etter at ei haglskur ødela mye for oss i fjor var jeg nok rimelig deppa en stund. Da tenkte jeg nok at dette ikke var det smarteste vi kunne begynt med, men det gikk over. Det er klart det i perioder er mye jobb, og dessuten jobb på tider da andre tar det som en selvfølge å ha fri. Det er vær og naturgitte forhold som styrer aktiviteten, ikke kalender, helligdager og sosiale aktiviteter. Men det er greit. Og når vi sier at jeg er eneste heltidsansatte, så er det ikke helt sant. Hans Olav legger inn minst et årsverk i gården, men han er av den typen som jobber fra han slår opp øynene om morgenen, til han stuper i seng om kvelden, så han rekker over to jobber.

Omsetning

Førstesorteringen leveres som konsumfrukt gjennom Bama, mens most og eplesnack omsettes både gjennom butikker, blant annet Bondens Butikk i Mathallen, Horeca markedet, utvalgte Rema 1000, Meny og Sparbutikker, og Bondens marked i Oslo. De har også en viss omsetning gjennom internettsalg, og så langt har det gått rimelig greit å få omsatt både konsumepler, most og eplesnack. Men til nå har de plantet 22.000 trær. Det er bare begynnelsen, om det går som de planlegger, og i tillegg utvider de to andre produsentene i Rafrukt AS i raskt tempo. Er det ikke noe tak på markedet for norske epler?

-Jo, selvfølgelig. Men vi bør ikke være i nærheten av det taket ennå. Norske epler dekker ikke så mye som 15 prosent av det norske markedet for ferskkonsum i dag. Regjerningen ønsker at den norske produksjonen skal opp, så vi får håpe at de legger til rette for at så skal skje. Det kan for eksempel gjøres via skolefruktordningen, satsing på utvikling av lagerteknikker som det ULO-lageret de bygger i Hardanger, og så videre. Dessuten er Bama og detaljistene svært interessert i å få opp andelen norsk frukt, så det bør være et potensiale der så lenge vi kan levere frukt av høy kvalitet, mener Hans Olav.