Hadde transportbransjen vært litt mer frempå innen temaet for dagen, kunne kanskje programmet gått enda mer på skinner. Siden togene fortsatt er avhengig av lok-førere – og de streiket – fikk arrangementet en litt amputert start, for firmaet Blue Ocean Robotics ble dermed forhindret fra å komme. Det la imidlertid ikke noen stor demper på stemningen, for det var mange andre, spennende innlegg på programmet. Blue Ocean Robotics er forøvrig en stor aktør på robotmarkedet, spesielt innen helsesektoren, og de satser nå på det norske landbruksmarkedet.
Høstemaskin Neste på programmet var eple- og plommebonde Jarl Olav Rugtveit fra Akkerhaugen i Telemark. Han har investert i selvgående høstemaskin, og med entusiasme og mye glimt i øyet delte han sine erfaringer fra første sesong. Rugtveit har cirka 120 mål epler, og et tilsvarende areal for plommer, og en over gjennomsnittet stor interesse for slike maskiner. Optimismen var derfor stor i forkant av sesongen, mens konklusjonen noen måneder senere var mer nøktern.
– Hvis det høres ut som for godt til å være sant, er det gjerne det. Slike maskiner er dyr moro, men moro – det er det. Det er visse forutsetninger som bør ligge til grunn, slik som svært jevne trerader og et rimelig flatt terreng, sa Rugtveit, og anslo at om forholdene ellers lå til rette måtte man ha cirka 120 til 150 tonn epler, og en nedskrivningstid på seks år, for at det skulle lønne seg.
Droner
Airborne er en kommersiell aktør på dronemarkedet, med flere års erfaring med blant annet utvikling av droner til ulike aktiviteter i Nordsjøen, og til kraftselskaper for linjestrekking. De tilbyr opplæring og sertifisering i droneflyving, og innbyr nå til samarbeid om utvikling av droner til frukt, bær og grønnsakproduksjon.
– En drone er i bunn og grunn bare en redskapsbærer, og kan bygges for å tåle de vær-, last-, og arbeidsforhold som kreves, innenfor rimelighetens grenser, sa daglig leder, Marius Morin, og så for seg at for eksempel transport av jordbærkasser til og fra plukkested kan være ett alternativ.
GY har planer om å komme tilbake til temaet i et av de kommende numrene.
NIBIO
NIBIO og Audun Korsæth har holdt på med roboter i mange år, og begynte faktisk med droner helt tilbake i 1997. De har mange spennende prosjekter på gang, blant annet en autonom traktor og en helikopter/fly-hybrid. Sistnevnte skal kunne lette og lande som et helikopter, men for hastighet og mindre drivstofforbruk er dronen utstyrt med vinger, slik at i flukt vil det i praksis stort sett bare bruke energi på fremdrift.
Vi gleder oss til å lese mer om dette i Gartneryrket når den tid kommer.
NMBU
Også universitetet på Ås har jobbet lenge med robotisering, og har vakt internasjonal oppsikt med maskinen “Thorvald”. De har nå laget denne redskapsbæreren i flere versjoner, både for friland og veksthus, tilpasset brede og smale planterekker, og høye og lave vekster. Noe av utfordringen med å utvikle roboter, spesielt roboter som skal utføre oppdrag for en næring som landbruket, er at det krever ekspertise fra en rekke fagfelter. NMBU satser nå på å samle slik ekspertise i en gruppering som skal samarbeide om å lage fremtidens landbruksmaskiner. Og i følge Pål Johan From, førsteamanuensis ved Institutt for matematiske realfag og teknologi, vil markedet for roboter og droner i landbruket øke dramatisk de kommende årene.
