Danske Benny Nielsen har hatt en lang karriere i store gartnerier, både i Danmark og Norge. Flere av dem med monokultur og store investeringer i teknologi og effektiviseringer. Nå er 56-åringen bestyrer i et gartneri med 2,5 mål veksthus, med minimalt av maskiner, «apotekerdrift» og en bygningsmasse som delvis ble bygd av tyskerne under krigen. Likevel mener han det er den mest givende jobben han har hatt.

Tekst og foto: Dag Eivind Gangås

Bygningen som huser kontorer, garderober, spiserom etc, ble bygget under krigen

Men så er da heller ikke gartneriet han jobber i helt som alle andre. Det er en del av Ila fengsel og forvaringsanstalt, og her lages det ikke bare blomster og grønnplanter. Vel så viktig er det at det lages en jevnere overgang mellom soning og frihet for noen av de innsatte. I noen tilfeller «lages» det også gartnere, men da helst anleggsgartnere.  Av de 17 som jobber i gartneriet er 12 innsatte, fire gartnere og en maskinfører/anleggsgartner. To av gartnerne er for øvrig kvinner, mens  resten er menn.

– Vi ønsker å ha et så «normalt» miljø som mulig, og det greier vi ikke hvis alle er menn. Det gjelder vel for alle arbeidsplasser, at en god blanding er viktig. Her er det kanskje ekstra viktig, siden mange av de innsatte gjerne har vært innestengt i et mannsdominert miljø i mange år, forklarer Nielsen.

Rift om plassene

Benny Nielsen, Jorunn Kaspersen og Jan Ragnar Boland er i utgangspunktet gartnere som er ansatt for å veilede de innsatte (Bildet). Det samme gjelder Reidun Gunnertoft, og Harald Aarum har ansvar for de arbeidene som gjøres på uteområdene. Morten Rysdal og Gunnar Svehagen har også tilsvarende stillinger, men går ut i pensjon i disse dager.

Fengselsgartneriet er en populær arbeidsplass, både for gartnere og innsatte, og til begge typer stillinger er det rift om plassene. Når det gjelder de innsatte er det stort sett bare de som er sikkerhetsklarert og på slutten av soningstiden som kan gjøre seg håp om en jobb. Når det er sagt er det likevel noen av de innsatte som har jobbet i gartneriet i flere år. Gartneriet ligger utenfor murene, med få fysiske hindringer for å stikke av. Likevel har ikke det skjedd, så vidt Nielsen vet om. Årsaken til det er trolig til en viss grad at det er lite å vinne og mye å tape på et slikt «stunt», siden soningstiden nærmer seg slutten uansett.

Grini

Også veksthus nr. 3 ble bygget av tyskerne da dette var Grini fangeleir.

Som mange sikkert vet er Ila fengsel på samme sted som fangeleiren Grini var under 2. verdenskrig. Faktisk lå det allerede et fengsel her da krigen brøt ut, et kvinnefengsel som var så nytt at det ennå ikke var tatt i bruk. Tyskerne kunne altså «flytte inn» i splitter nye lokaler, men bygde ut kapasiteten og fasilitetene. Noe av det de bygde var gartneriet, for å holde seg selvforsynt med tomater og grønnsaker. Ett av de fire veksthusene i fengselsgartneriet er fortsatt i sin helhet fra krigen, og det samme er huset som rommer kontorer, spiserom og lignende. Det kan også nevnes at et av de andre husene er fra det nedlagte gartneriet Utengen.

Teknologisk er det heller ikke mye som er forandret siden gartneriet ble etablert. Poenget er ikke å være mest mulig effektive, men å gi de innsatte en god arbeidstrening. Her pottes det derfor fortsatt for hånd, og interntransport er til fots med tralle eller trillebår.

Nyttedyr

Integrert plantevern.

Men når det gjelder dyrkningsteknikker er de mer fremoverlent.
– Vi bruker – nærmest selvsagt – integrert plantevern, med nyttedyr, hormoner og bakterier. Det er nesten en forutsetning i dag at man tenker forebyggende, ikke minst fordi det ikke finnes så mye å hjelpe seg med på den kjemiske siden lengre. Jeg har egentlig vært på «den vognen» lenge, og er vant til å tenke helhetlig omkring integrert plantevern. Det er ikke så lett å gå rett over fra bruk av sprøytemidler til integrert plantevern, for det er så gjennomgripende i måten man tenker på, mener Nielsen, som fortsatt bruker kunstgjødsel og til en viss grad Bonzi og Alar.

De har imidlertid byttet margerittsort fra Dana til Molimba, nettopp på grunn av at CCC har gått ut og at de ønsker å bruke minst mulig midler.

«Åpent gartneri»

– Canna i relativt store potter er lettsolgt, mener Jan Ragnar Boland, som tidligere blant annet har drevet eget hagesenter.

Gartneriet har helårsdrift, med produksjon av potteplanter til Blomsterringen. I tillegg har de «åpent gartneri» to ganger i året. Den ene perioden er akkurat nå, fra 23. april til 1. juni, og den andre er i desember. Da åpnes alle fire veksthusene for publikum, og finværshelger på våren kan det myldre av kunder på området. Forrige Kristi Himmelfartsdag var en slik dag, med omsetning rundt 300.000 kroner. Det meste som selges er produsert i gartneriet, men det kjøpes inn noe for å ha et helthetlig tilbud. Apotekerdriften gir båd

Apotekerdrift, med stort utvalg av sommerblomster i potter og ampler.

e godt sortiment og god opplæring.
– Dessuten gir det næring til gleden over å få jobbe som gartner. Kombinasjonen med å få holde på med alle de forskjellige plantene og samtidig få jobbe med mennesker er veldig givende for meg, fastslår han, og mener at de tre årene han har vært ansatt ved Ila har lært ham mye om seg selv og mellommenneskelige forhold.

Kvalitet

Streptocarpus er en av «spesialitetene» fengselsgartneriet kan by på.

Med små investeringer og billig arbeidskraft blir det rom for å satse på litt andre kvaliteter enn andre gartnerier.  Det kan dreie seg om litt større potter eller litt mer krevende sorter. For eksempel litt store grønnplanter, store ampler, eller Streptocarpus, for å nevne noe. Prismessig i utsalget ligger de trolig cirka 10-20% under et vanlig hagesenter, mens de får standardpriser hos grossist.

  • Det er nok ikke alle kollegaer i distriktet som er like glade for at vi ligger under i pris, men jeg tror ikke det er først og fremst derfor det kommer så mye kunder disse ukene på våren og i desember. Inntrykket er at de fleste først og fremst kommer hit på grunn av opplevelsen og kvaliteten på varene, mener Nielsen.

    Sammenplantinger til inspirasjon for kundene.

Han og kollegaene i fengselsgartneriet er medlem i Asker Gartnerlag og NLR Viken, kundeforhold og samarbeid med G3, LOG, Blomsterringen og GASA Young Plants. I tillegg deltar de på messer, seminarer og andre arrangementer der de får faglig- og sosialt påfyll. Det er viktig.

 

Står trygt

Ila er ikke det eneste fengselet i Norge som har et gartneri tilknyttet driften. GY har tidligere skrevet om gartneriene både i Hassel Fengsel og Leira Fengsel. For mange år siden var det også vanlig med veksthusgartnerier ved sykehus, spesielt psykiatriske sykehus. De fleste av disse er lagt ned etter diverse budsjettrunder og effektiviseringer. Fengselsgartneriet på Ila står likevel sterkt, ikke bare fordi det finansierer seg selv, men også fordi det har en svært viktig funksjon og et tilbud fengselsledelsen viser til med stolthet.